Nesten helt konge

KRONPRINS HAAKON gjorde noe med det norske kongehuset da han i 2001, under mer hets og avsky enn mange liker å huske i dag, giftet seg med en alenemor med utsvevende fortid. Han gjorde denne utidsmessige institusjonen til mer av et speil for resten av samfunnet. Men det var bare starten.

Internasjonale ideer.

Kronprinsens profil i dag er så krevende, med så stor fallhøyde, at den neppe primært kan være et forsøk på imagebygging. Han har tatt utdanning i internasjonal politikk og utviklingsspørsmål. Han har vært ambassadør for FNs utviklingsprogram UNDP i fem år nå, tok initiativ til verdighetskampanjen Global Dignity, og World Economic Forum har utpekt ham til "en fremtredende internasjonal leder".For ti år siden, rundt 25-årsdagen, klaget kronprins Haakon over at det var vanskelig å komme tilstrekkelig "innpå folk". I et intervju med Aftenposten i 1999, uttrykte han et sterkt ønske om å være med i prosesser tidligere, i stedet for bare å klippe snorer når alt er ferdig.Det er den ambisjonen kronprinsen er i ferd med å gjøre noe med. For kong Harald og dronning Sonja har stort sett forholdt seg til den voldsomme mengden invitasjoner de får hver eneste uke. Kronprins Haakon gjør noe nytt når han snarere tar sine egne initiativ og reiser på skolebesøk. Det gnistrer av ham når han får diskutere internasjonal politikk og utvikling med tenåringer.

Nedtonet jetsettliv.

Han kommer også mer "innpå folk" gjennom en annen nyskapning, temamiddagene på Skaugum. Og selv om kronprinsparet er selve kremen av kjendiselite, virker det som om jetsettlivet i Europa er tonet ned. Tiden da kong Harald var syk, har gjort noe med Haakon. Han vet at han i teorien kan bli konge når som helst.I mellomtiden kan tronarvingen til forveksling ligne en vanlig norsk far. Han går på Rimi og kjøper en pose med småboller for å ta med på foreldremøtene på stesønnen Marius' skole. På vei til en svigerfamiliebegravelse sto han på perrongen i Asker med et barn i hver hånd og ventet på Kristiansand-toget.Et nøye planlagt frieri til den norske folkesjelen? Eller rett og slett det livet han ønsker å leve, så lenge det går?

Symboler som påvirker.

Få ville reagert om Haakon og Mette-Marit bygde en gedigen hytte på fjellet i Nore og Uvdal, eller rev og bygde nytt på Flatholmen ved Risør. I stedet greier de seg med mindre, enkle hytter. Og i forrige uke skrev en avis at stadig flere nordmenn igjen ønsker seg enklere hytter.Kronprinsparets nye linje er muligens mest symbolsk. Men symboler påvirker folks holdninger og verdier. Og kronprinsparet har en evne til å være forut for sin tid. Iallfall fem minutter.En av Haakons utfordringer er å kjempe imot å bli glatt i form og grå i innhold. Han trenger tvert imot å strekke sin uhyre konservative rolle, tøye den lenger. Da Aftenposten for noen år siden spurte ham: "Vil kronprinsen også forandre verden?", svarte han kontant: "Ja!". Men kronprinsen kan ikke være så klar som han vil, han må konstant balansere på grensen mellom konsensus og skarpe kanter. I et monarki som ikke direkte begeistrer, men som er såpass "nedpå" at det har gjort selv marxistiske republikanere til situasjonsbestemte monarkister.

Liten medieinteresse.

Norske medier vil mye heller skrive om Mette-Marit enn om Haakon. Ikke en eneste journalist ville dekke kronprinsens viktige besøk i det "norske" Midtvesten i USA høsten 2005, mens 19 mediefolk fulgte kronprinsessen i Malawi. Kronprinsen er blitt mye mindre synlig i mediene. Ja, han er kongefamiliens mest anonyme, til tross for en svær mengde offisielle oppdrag i fjor, nesten like mange som kongen.Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden mener forklaringen er opplagt: "Kronprinsen har aldri noe på hjertet av interesse. I motsetning til sin søster sier han heller ikke noe rart". Men hva er det kronprinsen skal fylle det offentlige rom med? Medieutspill designet av kommunikasjonsrådgivere som tenker mye dårligere enn ham selv?

Et selvopptatt land.

Sant nok var det ikke rasende originale tanker kronprinsen kom med da han i et substansielt TV-intervju med Tyler Brulé i magasinet Monocle i fjor la vekt på at unge folk i dag har mer å lære av eldre enn de tror, og at Norge er blitt et selvopptatt land. Nylig understreket han også at den globale skjevfordelingen er etisk helt uforsvarlig - og at FNs tusenårsmål langtfra er ambisiøse nok. Så hans originalitetsnivå er nok greit på høyde med de fleste norske kommunikasjonsrådgivere og kommentatorer.Kronprins Haakon er dessuten i besittelse av en humor og selvironi som han tør vise og bruke offentlig. Da han holdt et solid foredrag om FNs tusenårsmål under en UD-konferanse på Litteraturhuset i Oslo i mai, innledet han med å spille musikk av rap-rockgruppen Rage Against the Machine, og slo fast sin beundring for sjefrapperen. Beundringen er neppe gjensidig, føyde han til: "For hvem er vel mer del av the establishment i dette landet, fra fødselen av, enn jeg?"Dét er dilemmaet ved å være så ufattelig privilegert og samtidig insistere på å ville gjøre noe for andre. Det er i møte med enkeltmennesker han overbeviser best. Og han er retorisk mest slagkraftig når han løfter frem historier om individer han har møtt som illustrerer de største utfordringene i samtiden. De sakene som er så store at Haakons samtidige i ironigenerasjonen rødmer av dem.

Å føle støtte.

Han ble født til å bli konge den julidagen for nøyaktig 35 år siden. Senere har han bekreftet sin rolle, gjort den til et aktivt valg og omfavnet den. Han stiller seg til disposisjon så lenge han "føler at det er et ønske om dette i det norske folk". Videre mener han at "folkets respons kan rettferdiggjøre kongedømmet i min egen tidsalder. Jeg må føle at jeg kan begrunne det demokratisk." Men monarkiet er ikke demokratisk. Og hvordan har kronprinsen tenkt å føle seg frem til hvorvidt han har tilstrekkelig støtte i folket?

Et speilbilde.

Internasjonalt vil nok kong Haakon VIII føre videre den sterke profilen han nå har anlagt som kronprins. Nasjonalt kan han jo prøve å følge opp sin egen generelle formulering: "Vi trenger speilbilder av oss selv i samfunnet som gjør at vi får tro på oss selv og fremtiden."En tronarving er ikke det mest opplagte speil i et mangfoldig samfunn. Men kanskje speiler kronprins Haakon noe likevel, når han på 35-årsdagen i dag stiller til fotografering utenfor den småshabby hytta i Risør-skjærgården. Dette skjer i slutten av en uke da Aftenposten har skrevet om årsinntekter som nærmer seg hundre millioner for meglere på kronprinsens egen alder. Disse kunne blitt ukens foto i det stadig mer groteske Forskjells-Norge. Men ingen av dem ville selvsagt stille opp.Siste ukes mest bemerkelsesverdige foto er derfor et annet: Kronprins Haakon med to barn i en åpen, liten båt med eldre påhengsmotor, på havnen i Risør forrige helg. Det minner om noe som kalles verdighet.