Perler for svin eller søppel til folket

UANSETT ER DET en av de viktigste studentorganisasjoner i norsk historie som gransker og feirer seg selv i kveld, når boken "Kultivert debatt og debattert kultur" lanseres i Chateau Neuf, Studentersamfundets heslige Lund & Slaatto-bunker.I år er nemlig det innflytelsesrike Kulturutvalget til Det Norske Studentersamfund 60 år. Det er ikke måte på alle de senere prominente professorer som har vært innom denne tyngste aktøren av samtlige norske debattarrangører. I boken bidrar blant andre Hans Fredrik Dahl, Thomas Chr. Wyller, Arne Næss, Arne Martin Klausen og Sigurd Skirbekk.Men hva så? Hvilken rolle har Det Norske Studentersamfund spilt i kulturliv og samfunnsdebatt? Har det påvirket eller blitt påvirket av samfunnet? Trolig mest det siste.Studentersamfundet har trolig vært viktigere for den enkelte students utvikling som tenkende og debatterende borger enn som en viktig samfunnskraft. Kulturutvalget var veien til parnasset, skal vi tro Hans Fredrik Dahl: "Det var i Kulturutvalget man kom med. Det var der man fikk drikke rødvin med poetene, menge seg i "kulturdebatten", delta i det som ennå ikke het den offentlige samtale."

Mest for menn.

Det blytunge Kulturutvalget ble slik veien fra studentliv til kulturliv og strålende karrièrer. Det skulle vært moro med noen nettverksanalyser: Hvem kjente hvem og hjalp eller hindret hvem? Kulturutvalget var på 50- og 60-tallet hva e-postnettverket FemailBonding er i dag. Men det var utvilsomt mest male bondingder."Vi var ikke opprørere," skriver Dahl. Nei, opprøret kom i tiåret etter, et antiautoritært opprør som etter hvert ble til det mest autoritære man har sett. På 70-tallet sto de harde politiske stridene mellom sosialistene og de konservative i Studentersamfundet, som til slutt endte med dominans for de røde og slutten på debatt i normal forstand. Diktning og kultur til et politisk middel overfor massene og skillet mellom kultur og politikk borte. Igjen, et speil av sin samtid.Siden har Studentersamfundet ført en skyggefull tilværelse uten særlig innflytelse på hverken akademia eller samfunn. Men noen karrièrer har det sikkert hjulpet. I dag holder Samfundet smale, såkalte upopulære foredrag mandager, bredere debatter onsdager. Men det er vrient å se at Studentersamfundet har en dagsordensettende funksjon i dag.Hvordan kan den igjen få det? Ved å mønstre mot til å invitere de mest upopulære stemmene i vår tid, antyder Eirik Bjørge, en av de ferskeste drivkrefter i Kulturutvalget. Det er en kunst å redigere en talerstol, påpeker en annen av dem, Bent Johan Mosfjell. For det frie ord er alltid et redigert ord.

En spåmann krysser sitt spor.

Og det å arrangere debatter er utakknemlig arbeid: En strålende ekspert samler en håndfull tilhørere i biblioteket, en forførende kjendis med scenetekke fyller Storsalen. Som Mosfjell skriver: "Det er fritt valg mellom perler for svin eller søppel til folket. De fleste studenter er svært enkle mennesker som gladelig ville ha gasset seg i Se og Hør hvis det hadde vært sosialt akseptert."Det er det ikke. Den mest aksepterte studentkonformitet er det derimot - i 2007 som i 1997 som i 1987 - å høre på Johan Galtung. Det gjorde 1000 studenter for et par uker siden, for å høre ham gjenta sitt hovedbudskap fra de siste par-tre tiår: USAs totale kollaps er nå uhyre nært forestående.Det Norske Studentersamfund er fortsatt mest et speil for sin tid.