Religionsstrid i det offentlige rom

DET NYE FORUMET har sitt første møte i kveld, hvis man greier å skaffe et lokale nå når nesten 200 mennesker har sagt de vil komme. Alle er visstnok velkommen. Forumets etablering er brettet ut de siste dagene: 50-60 personer, blant dem flere journalister og redaktører, ble invitert til å diskutere temaer i krysningspunktet politikk/kultur/religion. Jeg fikk selv en invitasjon og syntes det så interessant ut; Rehman og Witoszek er jo to viktige skribenter.

Advarende pekefinger.

Lørdag stemplet Klassekampen initiativet som et lukket møte i et "anti-islamsk" forum. Redaktør Bjørgulv Braanen har nå beklaget oppslaget. Men det var kanskje ingen "glipp", for oppslaget er helt på linje med redaktørens egne ledere og kommentarer de siste månedene. Fra og med Muhammed-karikaturstriden i vinter har Braanen en rekke ganger hevet pekefingeren og advart i alle retninger - gjerne konkrete skribenter - om at de er på farlige veier ved å åpne for hard og tidvis konflikt-synliggjørende debatt om temaer som gjelder etniske og religiøse minoritetsgrupper. Klassekampens redaktør oppfører seg som meningspoliti.I takketalen da han fikk Fritt Ords pris i vår, gikk han langt i å mane frem et bilde av at vi er i samme betente situasjon som mellomkrigstiden med sine ulmende sivilisasjonskatastrofer. Ja, i ledere og kommentarer bruker Braanen stadig uttrykket "farlig" når noen kaster inn omstridte synspunkter i f.eks. integreringsdebatter.Noen hevder at islamfobi er det nye jødehatet. Det er dessverre mye i det. Stereotypene lever og blomstrer, hat og løgner dyrkes, ikke minst i nettdebatter.Men ved å legge lokk og bånd på den saklige og legitime kritikken av menneskerettsstridige praksiser, styrker man bare alle de autoritære krefter som opererer i religionenes navn, og svekker de posisjoner som vil reformere for eksempel islam og utvikle dens liberale sider.Det er en slik nødvendig kritikk av fundamentalisme Rehman og Witoszek har stått for i årevis, og som Braanen uten å blunke kaller en "tøffere anti-islamsk linje". Det er feil av ham.Braanen vil av en eller annen grunn ikke skjønne at uttrykket "anti-islamsk" kan oppfattes negativt. Men det gjør det. Han har likevel et poeng når han sier at det burde være like udramatisk å være anti-islam som anti-kristendom, ikke minst i den kulturradikale tradisjon. I dagens minoritets- og religionsdebatt er det imidlertid ikke problemfritt med slik stigmatisering.

Sterkere selvsensur.

Følgen av Klassekampens holdning blir lett selvsensur mht. å kritisere religiøse praksiser, fordi skillet mellom islam, islamisme og fundamentalisme blir visket helt ut.En mer produktiv vinkling er å undersøke om ikke religion ofte tillegges for stor vekt som forklaring. I Muhammed-striden var innenrikspolitikk i Midtøsten-statene en like viktig faktor, og når det gjelder etniske minoritetsmenns vold mot homofile i Oslo, er kulturelle kjønnsroller viktigere enn religion.Også svært ubehagelige og betente diskusjoner må vi utholde, for de gir innsikter og resultater som bringer oss videre. Karikaturdebatten skapte neppe mer islamfobi, men økt bevissthet om religionskritikkens vilkår. Gaarder-debatten har bevisstgjort manges holdninger til Israels politikk og jødenes situasjon. Endatil Klassekampen har nå oppdaget at det lever jøder i Norge.Fritt Ord har sagt nei til å stille sine ellers vidåpne lokaler til disposisjon for debattmøtet. Rehman, Witoszek og Braanen har alle fått priser fra Fritt Ord. Nå er de i konflikt med hverandre. Det ordskiftet burde Fritt Ord åpne sitt hus for. Det er synd at de ikke tør.