TRE SAKER. Nettopp det er i ferd med å skje nå. Den siste uken har det kommet for dagen tre underlige eksempler på en ubehagelig, ny selvsensur i Danmark. To av dem er relativt uskyldige. Det tredje er det definitivt ikke, og gjelder behandlingen av Shabana Rehman på 8. mars.Den enkleste hendelsen først: På Nørreport Station i København ble reklameplakaten for en innføringsbok, "Hvad er islam?" av Jørgen Bæk Simonsen, brått stoppet av jernbaneselskapet Banedanmark. En diffus frykt for å gjøre noe kontroversielt førte til en beslutning om å nekte ordinær annonsering, og det for en fagbok som er kalt "saklig og politisk korrekt". I dette tilfellet var reklamesensuren så grunnløs at den ble omgjort.Mindre bra går det for en ansatt i COOP-selskapet Kvickly som ble oppsagt etter å ha ytret en replikk om en kvinnelig muslimsk ansatt med hodetørkle: "Jeg vidste ikke, at vi havde hættemåger ansat," sa hun. "Hva mener du", spurte en kollega. Jo: "Der sidder en hættemåge ved kasse 3."Kollegaen gikk til ledelsen og fortalte om hendelsen, og COOP reagerte med harme. Nå går saken til rettsvesenet. Danske aviser har imidlertid ikke vært i stand til å fortelle om den forulempede selv synes saken er harmløs.

En frykt for å støte.

Enda mindre å smile av er boikotten og sensuren som Shabana Rehman ble utsatt for av Betty Nansen Teatret i København 8. mars. Stand up-komikeren og skribenten ble resolutt tatt av plakaten av direktør Henrik Hartmann. Teatret lanserte så en rekke luftige forklaringer på hvorfor hun ikke fikk holde stand up-show på kvinnedagen, og deretter drøfte likestillingsspørsmål med publikum.København-teatret, som i seks år har gjort mer for flerkulturell forståelse enn noen dansk scene (uten at dét sier så mye), kom til slutt med en innrømmelse av at det faktisk var frykten for å provosere som gjorde at de stoppet Rehman.I dette tilfellet er Shabana Rehman dobbelt sensurert: Som kvinne på selveste 8. mars, og som norsk-pakistaner med muslimsk bakgrunn, i en likestillings- og minoritetsdebatt. Direktøren har kneblet begge identiteter i engstelse for en kontroversiell komiker med politisk satire som også er personlig samfunnskommentar, på scenen og i avisspaltene.Teaterdirektørens kalde føtter er farlige for et åpent og fritt debattklima. Og så på 8. mars av alle dager, tidligere tidvis en dag for de modige. Men direktøren ville ikke la sitt korrekte teater bli assosiert med en komiker som ikke bare er islamkritisk, men skarpt religionskritisk. Rehman kunne ikke tilfredsstille teatrets ønske om "holdningsmæssig nuancerigdom", som de orwellsk sier det.Mest har teatret vært redd for å servere noe potensielt støtende til danske muslimer. Men hva slags kunst, hvilken kommunikasjon, blir det rom igjen for da? Når selvsensur og hensyntagen blir til tabuisering og tankekontroll som ekskluderer en Shabana Rehman? Ingen i Norge har klarere enn henne løftet frem konfliktene mellom individer og kollektiver i etniske minoritetsmiljøer.

Å velge for andre.

Og hva slags syn på "nydanskere" er det å anta at man må beskytte dem - fra Shabana Rehman? Noen ville velge for dem, ut fra den beste vilje. Det er en ikke-demokratisk holdning som gjør folk til ofre.Hva er det som hender? Det er de fanatisk-voldsomme reaksjonene på Muhammed-tegningene som nå viser sitt konkrete resultat. Resultatet er en frykt så diffus at den ikke ser sine egne grenser, og derfor setter dem hvor som helst.