Ta ansvar for Nørholm!

KNUT HAMSUNS sønnesønn Leif Hamsun og resten av Hamsun-familien satt like ved siden av dronning Sonja da Hamsunåret 2009 ble offisielt åpnet i Nasjonalbiblioteket i Oslo i går ettermiddag. Samtidig er kronprinsesse Mette-Marit beskytter for hele jubileet. Likevel er nobelprisvinnerens nazisme fortsatt en faktor mange nordmenn overhodet ikke har planer om å forsone seg med.

For Hamsun-familien har traumet i syv tiår vært en intim del av deres eget liv, som Leif Hamsun ga et inntrykk av i en samtale med Ingar Sletten Kolloen i Aftenposten i går. Det er og forblir en dyster arv og et verkesår.

Herregården Nørholm.

Det finnes én side ved Hamsun-familiens historie som lenge har ligget i skyggen, men som gårsdagens samtale med Leif Hamsun tangerte: Herregården Nørholm ved Grimstad. Hamsun kjøpte gården i elendig forfatning i 1918, han ville bort fra bylivet. Det var et rådyrt kjøp, forfatteren brukte alle nobelprispengene fra 1920 for å sette eiendommen i stand i to tiår.

Hamsun fikk det herresetet han hadde lengtet etter.

Etter krigen var Hamsun-familien raka fant på grunn av den usedvanlig harde økonomiske erstatningsdommen. Mye tyder på at Erstatningsdirektoratet satte summene så høye for nettopp å fravriste familien Nørholm. Dette var helt ulikt hvordan de samme myndigheter tenkte i landssviksaken mot Erling Bjørnson, der de satte inndragningsbeløpet lavt for at familien skulle klare å beholde nobelprisvinner Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad i Gausdal.

Det var bare så vidt Hamsun-familien greide å beholde Nørholm.

Gud og hvermann.

Enken Marie og yngstesønnen Arild Hamsun besluttet derfor i 1957 å åpne huset sommerstid for besøkende og turister. Marie skriver i et brev at nå måtte de vel slippe «Gud og hvermann inn» inn i sitt eget hjem. Det var nedverdigende, men nødvendig for å redde gården – for etterslekten. Knapt en eneste offentlig krone ble bevilget for å holde det nasjonale kulturminnet og dikterhjemmet åpent og i god stand de neste tiårene, tross mange søknader.

Gården ble etter hvert helt nedslitt. «Vi må stenge!», konkluderte Arild Hamsun bittert i et intervju med Aftenposten i 1987. Han drev campingplass for å få det til å gå rundt.

Har brukt millioner.

Siden 1987 har Nørholm vært helt stengt for allmennheten. Takket være Hamsun-familiens midler fra salg av Gyldendal-aksjer og salg av dikterens arkiv, har barnebarnet Victoria Hamsun, som ennå bor på Nørholm, kunnet bruke flere millioner kroner siden stengningen på å holde hus og hage i stand. En beundringsverdig innsats.

Men Nørholm blir nok aldri åpnet igjen, uttrykte Leif Hamsun i gårsdagens Aftenposten-samtale.

Akkurat dét spørs det likevel om det er nødvendig å ta som siste ord i saken – selv om Nørholm helt klart er et privat hjem, og familien har full bestemmelsesrett over eiendommen.

Opprett et fond.

Det er nemlig nå på høy tid at staten ved kulturministeren og miljøvernministeren (som ansvarlig for kulturminner) anstrenger seg en smule for en familie som har lidd overlast på så mange vis gjennom hele etterkrigstiden. Det kan Regjeringen gjøre i Hamsunåret 2009 ved å stille noen millioner kroner til rådighet i et fond for kontinuerlig vedlikehold og drift av Nørholm, der både Hamsuns dikterstue, bibliotek og grav fortsatt finnes, på en fantastisk eiendom.

Så først kan vi håpe på at Nørholm i beste fall blir åpnet for allmennheten igjen. Hvis familien Hamsun vil det slik en gang.