Spørsmål fra en leser:

For få kvinner

Kulturredaktør! Jeg følger deg på Twitter. En torsdag kom du med et par innrømmelser. Innrømmelsene handlet om hvorfor Aftenposten ikke makter å skape en kjønnsbalanse i kronikkspalten. I løpet av kort tid sparket du nedover ved å si at du kun vil ha kronikører som viser oppdriftsvilje, slo oppover ved å si at debattdeltagere med for mye fagsjargong kan se langt etter spalteplass og bemerket at kvinner sjelden takker ja. Jeg synes det er rart du får så mye som et kvinnekomma.

For å få kvinner på banen sier du at dere spør flere kvinner enn menn, men at kvinner oftere sier nei. Når 72 prosent av kronikkene i sommer var skrevet av menn og dere spurte flere kvinner, illustrerer dette at dere står på og at dere har en tøff jobb. Men refleksjonene som så langt er uttrykket fra sjefspost, synes jeg virker uengasjerte og lite forpliktende. Har jeg lest deg feil?

For å sitere deg på Twitter: «Debatterende kvinner er neppe ferdig med å finne ut av hvorfor dere skriver så mye mindre og mye oftere sier nei?» Nei, det er vi sikkert ikke. Men disse betraktningene hører hjemme et annet sted. Spørsmålet er om Aftenpostens debattlederskap kan gjøre en bedre jobb? Det er faktisk uinteressant om dere må spørre fire kvinner for hver mann. Bare tre spørsmål burde være relevante: Hvilken prioritering har kjønnsbalanse i dine spalter? Hvor flink er du til å følge opp prioriteringen? Hvilke tiltak må gjøres for å få til den eventuelle balansen?

Det er selvsagt viktig å løfte frem et mangfold av meninger om våre omgivelser. Slik kan vi få en bred forståelse av hvordan samfunnet forvaltes, leves og leses av andre enn den snevre gruppen middelaldrende hvite menn, som oftest får sitt ord på trykk. For deg som redaktør, er det viktig å kunne vise at du mestrer dette? For oss kvinner er det viktig å vise at vi ikke er en homogen gruppe.

I dine tvitringer sier du at mangfold i spaltene er mer enn kjønn og peker på sosiale, yrkesmessige og geografiske kategorier. Dette argumentet vitner om at dine prioriteringer ikke er på plass og at refleksjonen rundt enkelte kategorier er haltende. Kjønn er viktigere fordi kategorien eksisterer innenfor, står ikke i motsetning til, og stjeler ikke plass fra andre demografiske kategorier. Størrelsesmessig skal du lete lenge etter en kategori som burde ha høyere prioritering.

Prioritering er som kjent ingen enkel sak.

ANNE AABY
samfunnsgeograf

Kjære Anne Aaby.

Takk for din direkte utfordring og konkrete kritikk i dagens Leserforum. Jeg skal svare like direkte og konkret. For det du påpeker er det jo fullt mulig å gjøre noe med. Vi gjør ikke en god nok jobb med kjønnsbalanse på debatt- og kronikksidene. Det er mitt ansvar.

Ta en plass.

Du tolker mine korte bemerkninger om kjønn og medier på Twitter 10. september for negativt. Du sier jeg «sparker nedover». Men ved å skrive at vi trenger debattanter av begge kjønn som har «oppdrift», mener jeg bare at en plass i offentligheten i de fleste tilfeller nok er noe man tar, ikke noe man sitter og venter på og får. Vær offensiv, krev plass, skap et ståsted, utvikle et prosjekt!

Som du har merket deg: Kvinner sier adskillig sjeldnere ja til å skrive i avisene enn menn, når vi spør dem, og det er en veldig stor tallmessig skjevhet i hva vi får inn ubestilt fra kvinner sammenlignet med hva vi får fra menn. Jeg tror grunnene til dette er flere og kompliserte, og det er viktig å diskutere dem.

Ja, hva tror du selv? Gidder ikke kvinner, har de dårligere tid, liker de ikke debattene, vil de ikke starte ordskifter selv? Jeg vil gjerne høre. Mange momenter er kastet opp i denne debatten, i tillegg til klagene på oss i mediene.

Men ikke misforstå: Uansett er det medienes ansvar å gjøre noe med den begredelige situasjonen.

Bare 28 prosent.

Aftenposten er visst den norske storavis som har «best» kjønnsbalanse på kronikk- og debattsidene: I sommer viste en enkel måling 28 prosent kvinner. Det er mer enn våre konkurrenter, men ikke mye å være stolt av. Uansett hva som er grunnene, er det fullt ut mitt ansvar å endre dette tallet snarest mulig. Vi er i god gang. Så her er mitt ærlige svar på dine mest konkrete spørsmål:

• «Hvilken prioritering har kjønnsbalanse i dine spalter?» Svar: Det er nå et krav til oss selv å ha minst 40 prosent kvinner på kronikk- og debattsidene fra uke til uke fremover.

• «Hvor flink er du til å følge opp prioriteringen?» Svar: For lite flink.

• «Hvilke tiltak må gjøres for å få til den eventuelle balansen?» Svar: Vi må spørre flere kvinner om å skrive, vi må si ja til en større andel kvinner av dem som sender innlegg, vi må se på hvilke temaer som fyller sidene og vi må følge opp det konkrete 40 prosent-målet ved å telle hvor langt vi har kommet hver uke.

Mer enn kjønn.

Det er pinlig at vi ikke har greid å gjøre mer med kjønnsbalansen, spesielt fordi vi har fått ros for å ha gjort kronikk- og debattsidene mer mangfoldige og uforutsigbare på andre vis – både i innhold og ved å trykke flere frie skribenter med en annen sosial plassering og etnisk bakgrunn, og færre forutsigbare representanter for institusjoner og organisasjoner. Jeg er uenig med deg i at et slikt syn på mangfold – altså langt bredere enn bare å se på kjønn – er uttrykk for manglende prioriteringer.

Og det betyr ikke at mine mål for kjønnsbalanse er «uengasjerte og lite forpliktende». Vent og se hva vi skal få til.

KNUT OLAV ÅMÅS
kultur- og debattredaktør

twitter.com/KnutOlavAmas

Still kulturredaktøren spørsmål i