FAMILIEN EIER konsernet Mads Nygaard nå skal styre, men han er samtidig høyt kvalifisert for en av Norges tøffeste topplederjobber.
Mads Nygaard fikk et godt rykte som markedssjef i forlagene Tiden og Oktober. Topplederskolen gikk han som administrerende direktør i Dagsavisen. Han lyktes i å gi avisen en sunn økonomi, og han var visjonær nok til å la Dagsavisen kjøpe en tredjedel av det nye Morgenbladet. I Dagbladet/Berner Gruppen gikk det så som så: Det ikke særlig suksessrike forlaget Versal er solgt, det ikke veldig vellykkede magasinet Memo forlengst lagt ned.
Slik sett var Mads Nygaard langt fra et opplagt valg som ny toppsjef i et konsern i en turbulent bransje – hadde det ikke vært for at familien hans eier «sjappa».
Ikke vanlig.
Det er ikke vanlig med en «åpen og offentlig søkerprosess» i familiebedrifter. Hvis den har vært åpen og reell her, slik styreleder Harald Norvik sier, er det et enda sjeldnere resultat at akkurat nåværende toppsjefs sønn blir ansatt.
At Mads Nygaard skulle overta i Aschehoug har hele Forlags-Norge snakket om – og regnet med – i et tiår. Kanskje har dét avholdt kandidater fra å melde seg. Men det er en familieeid bedrifts privilegium å ansette fra familien, hvor «utidsmessig» det enn måtte virke. Det har med verdier og historie å gjøre, og tette bånd mellom bedriften og familiemedlemmene.
Blir i familien?
William Nygaard har greid å holde både familie og bedrift samlet i 35 år etter at han tiltrådte, 31 år gammel, i 1974. Mange hadde liten tro på ham, men han har vært en solid leder – høyt og lavt, nærværende og deltagende: En klassisk forlegger. Beslutningen om å utgi Salman Rushdies Sataniske vers for 20 år siden, med det påfølgende mordforsøket i 1993, har gitt William Nygaard en spesiell posisjon også internasjonalt.
Men hvor stor er familiens lojalitet og utholdenhet overfor konsernet? Den er der i dag, men trenger ikke å holde seg hvis konsernets lønnsomhet raser og det kommer attraktive oppkjøpstilbud fra inn- eller utland.
En nettverksbygger.
Mads Nygaard er kjent for å være «flink med folk», som det heter, observant og empatisk, en stor nettverksbygger – men ofte ullen og uklar i sin profesjonelle kommunikasjon. For øvrig er han både eldre, mer erfaren og har større kompetanse enn faren hadde da han ble sjef. Å overta konsernet Aschehoug i 2010 er noe helt annet enn å overta forlaget Aschehoug for en mannsalder siden. Her er noen få av problemene Mads Nygaard må løse:
Kultur og business.
Av forleggerne er det i dag bare Anders Heger som er like synlig i samfunnet som William Nygaard. Sønnen bør holde en like høy offentlig profil – spesielt når han ikke har noe å selge. Altfor få forlagsansatte deltar i samfunnsordskiftet. Det er uheldig, for forlagshusene er offentlig sterkt subsidierte kulturinstitusjoner, ikke rene businesskonserner.
Denne evige balansen, som speiles i begrepsparet «børs og katedral», blir enda mer krevende for Mads Nygaard enn for hans far. Greier han den ikke, blir han familiekonsernet Aschehougs siste forlegger.
Knut Olav Åmås var ansvarlig redaktør for det Aschehoug-eide tidsskriftet Samtiden fra 2001 til 2006.
