SØNDAG VAR valentinsdag. I et samfunn der denne importerte dagen er blitt et kommersielt jippo for kjærligheten eller noe som skal ligne på den, finnes det fortsatt minst ett følsomt tema som kommer i skyggen også på en slik dag: Gamle menneskers kjærlighet til hverandre, eldres sexliv og -lyst.

En studie der 27000 mennesker i 29 land deltok, viste at eldre, likestilte par i Vest-Europa er de som har best sexliv. Mange er meget aktive til høy alder, ja, flere enn 65 prosent av par i alderen 65–74 år, ifølge en annen undersøkelse. Følelser er ikke noe man mister eller skrur av. Likevel blir noen overrasket av slike tall. Hva kan grunnen være?

Kanskje at vi – til tross for stigende levealder og en økende mengde eldre i Norge – usynliggjør gamle på mange arenaer. Kanskje at mange eldre selv, siden de er vokst opp i en annen tid, ikke snakker så åpent om hverken kjærlighet eller seksualitet.

Fikk ikke svar

Det hører med til historien at Folkehelseinstituttet ikke lenger intervjuer folk over 60 år om seksualitet – fordi de ikke selv ville svare på spørsmålene. Derfor har vi relativt liten kunnskap om eldre menneskers seksualliv i Norge.

Situasjonen avspeiler nok en menneskelig usikkerhet også: Hva i all verden skal man si når bestefar er forelsket? Kunnskapsnivået og åpenheten kan lett endre seg nå når den frigjorte 68-generasjonen er i ferd med å bli pensjonister. De er yngre til sinns og i kropp enn noen generasjon før dem.

Den 75 år gamle, tidligere NRK-journalisten Åshild Ulstrups nye bok Kjærlighet uten alder handler ikke primært om seksualitet, men desto mer om kjærlighet og nærhet. Hun har snakket med nordmenn fra ca. 60 til nesten 100 om dét. Nettopp alderdom har vært noe av et hovedtema for henne i de radioprogrammer hun selv har bidratt til å gjøre til institusjoner gjennom flere tiår: På livet laus, Middagsstunden, Hildringstimen og Sånn er livet.

Personlige historier

Boken hun har utgitt er skrevet etter at mannen Jan brått døde fra henne etter 43 års ekteskap. Det er en noe genreforvirret bok, med både intervjuer, sitater og egne dagboksnotater. Men den er personlig og sterk og vel verdt å lese med sin vekt på enkelthistorier. Temaet formidles aller best gjennom nettopp slike:

*To som ble forlovet i 1928 kommer bort fra hverandre. 68 år senere møtes de igjen på en kai på Sørlandet. De har aldri kunnet glemme hverandre. Så starter de igjen der de sluttet, som om de aldri hadde vært fra hverandre.

*Kvinnen som møter sin store kjærlighet på en ferietur, 75 år gammel. Han er 82. Hun får sine fineste år deretter.

*Og så ikke minst historien om forfatteren Halldis Moren Vesaas, som 77 år gammel ble kjæreste med skuespilleren Gisle Straume. Hun skrev da sitt dikt «Ferdaminne frå sommaren 1985» om paret som får hotellrom i 2. etasje, men tar heisen for å kunne kysse i smug:

Rekk vi det?/Rekk vi det før heisen stansar/og vi må ut?/Og jammen rekk vi det/gong etter gong etter gong/Vi tar alltid heisen

En bok som Åshild Ulstrups kan forandre folks syn på et viktig, men tabuisert tema.

twitter.com/KnutOlavAmas