DEN BERØMTE Harvard-juristen har vært forsvarer for O.J. Simpson, Mike Tyson, Patty Hearst og Claus von Bülow. En av hans tidligere studenter er Barack Obama, og han har lett tilgang til politiske toppledere når han er ute og reiser.

Det kommer sikkert frem unnskyldninger og trivielle forklaringer, men jeg er sikker på at det er hans skarpe og høye profil i Israel-debatter som til syvende og sist gjør at ingen fagmiljøer ved universitetene i Norges tre største byer har sikret seg en gjesteforelesning fra Harvards mest kjente professor. Han er i landet for å snakke på den kristne konferansen Oslo Symposium i dag og i morgen.

Som amerikansk ytringsfrihetsfundamentalist er Dershowitz (72) nettopp utpekt til en av forsvarerne for Wikileaks-sjef Julian Assange. Juristen mener dagens «nye» journalistikk må være like beskyttet når det gjelder talefrihet som den tradisjonelle.

Alt dette skulle gjøre ham høyaktuell som gjesteforeleser i Norge, han foreleser månedlig på prestisjefylte universiteter over hele verden. (Og rett skal være rett: Universitetet i Bergen ønsket ham velkommen til å forelese i strafferett, men ikke om Israel og folkerett...)

Stjernejuristen Dershowitz er synlig skuffet over den lunkne interessen fra universitetene, og hevder at det er miljøer der antiisraelske holdninger står sterkt. En rekke hendelser viser at det generelt er en relevant beskrivelse – av politisk ensidighet og manglende åpenhet.

Men heldigvis har studentforeninger i Oslo, Bergen og Trondheim grepet sjansen til å invitere ham, og jeg ble positivt overrasket da 200 unge, kritisk spørrende jusstudenter presset seg inn i Frokostkjelleren ved Juridisk fakultet i Oslo i forgårs kveld for å høre ham forsvare Israels eksistens. Likevel, jeg tipper at den venstreorienterte Israel-kritikeren Noam Chomsky ville ha samlet 2000.

Dershowitz, kjent for boken The case for Israel, har et meget kritisk syn på norske forslag om kulturell og akademisk boikott av Israel, og mener Norge har et for tett forhold til Hamas. Selv kaller han seg proisraelsk og propalestinsk, og insisterer på at kombinasjonen er mulig. Han er sterkt imot ulovlige bosettinger, og mener en tostatsløsning som krever at palestinerne forhandler og at israelerne oppgir bosettingspolitikken er veien videre.

En av grunnene til at det er synd at Alan Dershowitz ikke foreleser som gjest ved et universitetsinstitutt, er at han kunne trenges for å rette opp det ofte ensidig negative norske bildet av Israel, i debatter som preges av beskrivelser som «udemokratisk», «apartheidstat» – og dømmekraftløse sammenligninger med Nazi-Tyskland. Og hvorfor kommer det ingen boikottforslag rettet mot land som Kina, Iran og Cuba (norsk venstresides favorittøy)? Fordi Israel som avsky-symbol tar all oppmerksomhet.

Israel-kritikerne tegner ofte et bilde av landet som er lite kunnskapsbasert. Men landet er det etnisk mest blandede i Midtøsten og av de mer fremstående i verdens vitenskap, teknologi og kultur. 88 prosent av palestinere bosatt i Israel sier for øvrig de vil bli boende i landet hvis en palestinsk stat blir opprettet.

Slike fakta har vanskelig for å trenge gjennom i mange nordmenns forhold til Israel.