DYSTRE MELDINGER ble kunngjort: En norsk soldat var falt i kamp sør for Kabul, og Taliban var utpressere i nye gisseldramaer. Samme dag kom budskapet om at Afghanistans siste konge, Zahir Shah, hadde gått bort. Afghanere som hadde levd en stund, pleide å si at landets ulykker startet da kongen ble avsatt i 1973. Jeg hørte dette første gang av skjeggete patriarker i flyktningeleirene i Pakistan etter den sovjetiske invasjon i 1979. "Under kong Zahir var vi fri for fremmede herrer og kunne rå oss selv", forklarte de. Det var et omkved som gradvis lød svakere etter hvert som årene svant og katastrofene avløste hverandre. Minnet om kongen ble fjernere, men fikk til gjengjeld et rosenrødt skjær. Hans førti år på tronen var en tid med fred, den ene sammenhengende fredstid dette hjemsøkte land har hatt gjennom det siste århundret.Først da Taliban var beseiret, kunne kongen vende tilbake til palasset i Kabul. Han ble møtt med hedersbevisninger, åpnet den første riksforsamlingen etter Talibans fall, og ble utropt til "Nasjonens far" av sin gamle tilhenger og fjerne slektning Hamid Karzai, monarkisten som ble president.

Møtte veggen.

Tronen fikk kongen ikke tilbake. Han hadde for mange fiender. Nidkjære islamister tilga ham aldri at han hadde latt de kvinner som våget, fjerne sløret, og at han tok noen varsomme steg i retning av likestilling, verdslige lover og spor av demokrati.Kongens liv var beretningen om Afghanistan gjennom et århundre, og om hvorfor alle de som har forsøkt å styre dette landet, har møtt veggen.Om det gikk blodig for seg etter kongens fall, så hadde han også en blodig start. 19 år gammel, i 1933, satt han ved siden av sin far kong Nadir Shah under en seremoni da en mann sprang frem og drepte kongen med pistolskudd. Hensikten var å hevne en slektning som var blitt henrettet for å ha deltatt i et opprør. I samme stund var prinsen selv konge.I begynnelsen var det hans eldre slektninger som styrte, senere overtok han selv. Han var utdannet i Frankrike, og hadde vestlige forbilder. Med lempelig hånd prøvde han å ta landet ut av middelalderen, men lot stort sett de ulike grupper holde på med sitt. Undersåttene godtok mye av det nye hvis de fikk velge det uten tvang.

Ingen stat.

Afghanistan var ikke en stat i moderne forstand, men snarere en samling småkongedømmer og klaner, med kongen i Kabul som overkonge. Innad balanserte Zahir som best han kunne mellom gruppene. Utad prøvde han å balansere mellom ulike stormakters innflytelse. Det ble sagt at han manglet den hensynsløse maktvilje og evnen til å se hvem som truet hans posisjon og skyve dem til side. Etter hvert kom han mellom barken og veden, mellom de utålmodige radikale og dem som så på endringene som svik mot islam.

Katastrofenes tid.

En dag i 1973, mens kongen var til medisinsk behandling i Roma, ble han avsatt i en palassrevolusjon av sin svoger, Mohammed Daoud. Legebehandlingen ble til 28 år i eksil. Den maktglade svoger utropte republikken. For å sikre sitt kupp gjorde han den tabbe å alliere seg med landets kommunister.Etter en tid avsatte kommunistene Daoud i et nytt kupp, og prøvde å innføre et sovjetsystem i landet. Det falt i dårlig jord blant stammefolket, som grep til våpen. Deretter rykket de inn i tur og orden: Sovjetunionen, Osama bin Laden, krigsherrene og Taliban. Landet ble sønderskutt og mishandlet.Om kongens far ble myrdet ved hans side, gikk det ikke bedre med kongens etterfølgere. Kuppmakeren Daoud ble drept av kommunistene. De to første av de kommunistiske lederne, Nur Mohammed Taraki og Hafizullah Amin, ble begge likvidert. Den tredje i rekken, Babrak Karmal, døde i landflyktighet. Den fjerde, Mohammad Najibullah, ble hengt i en lyktestolpe av Taliban. Og Talibans avsatte leder, mullah Omar, skal etter sigende leve i dekning på ukjent sted.På denne bakgrunn var det et lite mirakel at kong Zahir til slutt fikk leve sine siste år i palasset og stedes til hvile i nærvær av gjestende statsledere, med bønner fra tusener av sørgende i hovedstadens fremste moské. Den gamle mannen hadde sagt at for ham var det viktigst å få dø i sitt hjemland.

I dystre spor.

Som sine forgjengere og etterfølgere ble han et offer for motsetningene i et land der fredelig overføring av makt har vært et fremmedord. Kongens førti år med fred var bare mulig ved at han lot de ulike høvdinger og klaner bestemme indre anliggender. Småkongeveldet var dessuten mindre truende før opiumsfyrstenes tid. Den satte inn for fullt under krigen mot russerne. Utenlandske stormakters hærer har ofte havnet i vanskjebne i Afghanistan. Det britiske imperiets soldater fikk erfare det i tre kriger, og samme erfaring gjorde Sovjetunionens røde hær i siste krig den utkjempet. NATOs styrker slåss ikke bare mot Taliban, men også mot et illevarslende mønster fra historien.