Den første samlingen, «Oslo Freedom Forum» – var resultat av innsatsen til en utrettelig enkeltperson, Thor Halvorssen. Konferansen for ytringsfrihet som holdes i disse dager, er igangsatt av etablerte institusjoner og myndigheter, med omkring 500 deltagere fra over 100 land: Ledende mediefolk, forfattere, kunstnere, ofre for sensur og undertrykkelse, ildsjeler av ulike slag.

I konflikt.

Noen glimt: Gjennom uken foregår et utall av tankesmier, møter og debatter om de flest tenkelige sider ved ytringsfrihet. Noen av dem handler om utfordringene fra de nye medier, om hvordan pressens rolle i undersøkende og kritisk journalistikk undergraves, om hvordan det er mulig å beskytte seg mot overvåking via ny teknologi. Det drøftes hvordan mange samfunn benytter injurielover til å sette uavhengige røster ut av spill, om hvordan korrupsjon blir tildekket og hvordan den avsløres. Det er innslag om forleggernes rolle, om hvordan de i mange land står mellom barken og veden. Og ikke minst om hvordan myndighetene i 70 av verdens land prøver å sensurere Internett, og hvordan det kan være mulig for uavhengige krefter å overvinne slik sensur.

Dialog om religion og sensur blir holdt mellom den ikke ukjente euromuslimen Tariq Ramadan og forfatterinnen Irshad Manji, med den norske PEN-klubbens president Anders Heger som ordstyrer. Kjente internasjonale avistegnere drøfter erfaringene etter striden om Muhammed-tegningene. Blant filminnslagene: Tsjekkiske Petr Lom, den eneste filmregissøren utenfra som har fått være med Irans president Ahmadinejad når han er ute på landsbygda og møter folket, viser hvordan denne ytterliggående statslederen opptrer som den vennlige landsfader blant fattige folk på hjemmebane og dermed bygger opp sin posisjon.

Vertslandet Norge

anno 2009 er det motsatte av et vanskeligstilt land på ytringsfrihetens område. Men heller ikke i vår idyll har vi unngått heftige offentlige ordskifter, særlig når utfordringer fra islam kommer på banen, og i verdispørsmål som da Nina Karin Monsen nylig fikk Fritt Ords pris. Heller ikke hos oss kan ytringsfriheten være absolutt, det er alltid et spørsmål om hvor grensen skal gå. Hvis jeg anklager deg offentlig for å være kjeltring, kan jeg bli dømt for det hvis jeg ikke kan bevise det. Tidligere merkesteiner for hva som er straffbart, er trukket tilbake, for eksempel innen pornografi, men de ivaretas fortsatt, ut fra hva som ifølge dagens rettsbevissthet stadig anses å være kriminelt – porno med barn, med dyr, med sadistisk brutalitet.

Oslo er et navn som enkelte der ute forbinder med Nobels fredspris, og ikke minst finnes noen her hjemme som er villige til å bidra med penger, særlig Fritt Ord og Utenriksdepartementet, som i dette tilfelle har gitt ikke langt fra hver sin halvpart av et budsjett på bortimot åtte millioner kroner. Ikke mange land disponerer en nasjonal, uavhengig eid pengesekk viet ytringsfrihetens formål som kommer opp mot Fritt Ord.