TROSS STATLIGE skattehindre kommer den elektroniske boken inn i hverdagen hos stadig flere også hos oss. I noen tilfeller går endringen raskere der man ikke hadde ventet det: Jeg kjenner våkne eldre som tar saken i egne hender når de oppdager at i en e-bok kan de selv velge seg større skrift på lesebrettet, i pakt med hva deres egne øyne greier å lese, ikke bare bøker, men all verdens aviser og blader.

Ny livsstil.

Når folk oppdager at en ny teknologi gir dem et bedre liv, lar den seg ikke stanse. Særlig ikke når mottoet lyder: «mindre å drasse på».

Denne medarbeider har for lengst fått høre det hjemme: «Når e-boken overtar, skal det endelig bli slutt på alle de støvete bøkene du fyller opp huset med».

Her er livsstilsendringer i vente!

Snublet i momsen.

Den viktigste bremsen for e-boken på norsk er striden mellom forleggere og Finansdepartementet om moms. Til tross for at bøker i Norge gjennom årtier har vært fritatt for momsen, begrunnet i behovet for at vårt lille språk lettere skal overleve, har vår finansminister avvist like skatteregler for elektroniske bøker. Hans begrunnelse er frykt for at momssystemet skal uthules.

Derfor er det blitt slik at norske bokkjøpere kan skaffe seg momsfrie e-bøker på engelsk fra utlandet, mens de pålegges å betale moms om de skulle være i stand til å spore opp en e-bok på norsk. Det gir dem en mektig oppmuntring for å gå over til engelsk. Brukbare metoder for å kreve inn moms på e-bøker fra utlandet finnes ikke i dag.

Enkelte håper på at skattemessig likestilling for e-bøker skal komme når statsbudsjettet legges frem om noen uker. De må være store optimister, om vi skal dømme ut fra finansministerens omfattende argumentasjon imot.

Det ville være rimelig å tro at en handlekraftig kulturminister, opptatt av livsvilkår for norsk språkkultur, ville presse på for en løsning. I den knappest mulige meddelelse opplyser kulturministerens talsmann til oss at «det arbeides med å finne en løsning både for e-bok og papir».

Kompromiss?

Dette er i slekt med forslag som er kastet frem om å godta en redusert moms felles for e-bøker og papirbøker. Finansminister Sigbjørn Johnsen skrev i et brev til Stortinget i vår: «Sverige har ikke et fritak, men en redusert sats (6 pst.) for bøker hvor rammene for den reduserte satsen i stor grad tilsvarer rammene for fritaket i det norske regelverket».

Opposisjonspartiene på Stortinget har i flere år arbeidet for å likestille momsen for e-bøker og papir. «Det haster, fordi de internasjonale operatørene nå får et forsprang også hos oss», sier Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen. «Finansministeren er blitt viktigere for kulturlivet enn kulturministeren, for det er hos ham enkelte av de viktigste sakene for norsk kultur ligger nå», påpeker Thommessen.

25 prosent billigere.

Norske utgivere kan aldri konkurrere på pris med de engelskspråklige giganter, men momsfritak kan minske forskjellen. Ifølge deres regnestykker kan en norsk e-bok bli rundt 25 prosent billigere enn papirboken, på grunn av lavere kostnader til produksjon og distribusjon.

Striden om moms er ikke den eneste grunnen til at det drøyer med e-boken på norsk. Ennå er ikke enighet oppnådd om avtaler for utgivelse av e-bøker mellom forlagene, forfatterne og oversetterne. I en fase da teknologien er i rivende utvikling, er det dessuten avgjørende for utgiverne å finne frem til de mest leservennlige og praktiske løsningene. Finansministeren har sagt at det er vanskelig å trekke grensene mellom e-bøker og ymse slag kommersiell underholdningsteknologi. Er viljen sterk nok, har han mange flinke medarbeidere som kan greie det.