Reportere på bordell

For meg er det et gjensyn med arbeidsmetodene fra de råeste engelske sensasjonsaviser.

Å ligge i buskene for å spionere på kjentfolks kjønnsliv, har ikke vært regnet for norske pressefolks høyeste faglige utfordring. TV2 rettferdiggjør sitt gjennombrudd som bordellspioner ved å si at de avslører lovbrudd.

BÅRD HOKSRUD har på sin side vært dum nok til å gi TV2 påskudd for en svært så salgbar historie.

Sex og politikk er en velkjent og forterpet kombinasjon. Tidligere har norske reportere vært på plass først etter at skandalene har sprukket. Slik var det med Hoksruds partifeller Søviknes og Birkedal.

Oftest har mediene vært diskrete, fordi de seksuelle partnere ikke har brutt noen lov. Som Einar Førde og hans elskerinne, et forhold som ikke ble omtalt offentlig før begge var døde. TV2 bryter nytt terreng like inn i bordellets salonger, med sin aktive utspionering før, under og etter en politikers besøk.

I dekning

Jeg gjenkjenner gamle og nye historier fra London som har vært utallige, og brakt så mange politikerkarrièrer til et brått havari, enten avsløringene har vært i form av spionering eller bekjennelser.

Det nærmeste motstykke jeg kommer på, var da News of the World gikk i stilling bak plattform 3 på Victoria stasjon og smugfotograferte ærendsgutten til den konservative politikeren og bestselgerforfatteren Jeffrey Archer idet han overrakte en pen slump penger fra Archer til hans gledespike Monica Coghlan. Archer fikk senere fengselsstraff for å ha sverget falskt i retten om sexkjøpet.

Det var samme News of the World som ble lagt ned av eieren Rupert Murdoch i sommer etter at avisen hadde videreført spionasjehåndverket til ulovlig telefonavlytting.

Sagnomsust callgirl

Tidenes skandale i forholdet mellom politikere og kvinner med sex som levebrød var nok likevel den sagnomsuste Profumoaffæren i London på 1960-tallet. Forsvarsministeren John Profumo hadde hatt et forhold til Christine Keeler, som samtidig hadde hatt Sovjetunionens marineattaché Evgenij Ivanov blant sine kunder. Denne trekanten gjorde Christine Keeler til verdens mest berømte callgirl. Midt under den kalde krigen var Profumos omgang med henne et sikkerhetsbrudd av de store, for hva kunne ikke i teorien passere over til russerne av følsomme militære opplysninger?

Hva Ivanov og Sovjet fikk ut av forholdet, kan være tvilsomt, men den sikkerhetsmessige rettferdiggjørelse av saken som nyhetssak ga i hvert fall både pressen og politiske motstandere av den daværende regjeringen til Harold Macmillan et fribrev til å boltre seg i affæren. Den hadde mange forgreninger, holdt seg på topp i nyhetsbildet i årevis, og bidro til den konservative regjeringens fall i 1964. John Profumo måtte gå av og var politisk død etter at han først hadde løyet i Parlamentet om sitt forhold til Keeler.

Det er ingen grunn til å avgrense temaet til De britiske øyer. Fra Italia kommer bortimot daglig meldinger om statsminister Berlusconis forhold til prostituerte. Men der later statsministerens eskapader til å være så offentlige at det knapt nok skulle være grunn til å bruke spioneringsmetoder for å avsløre dem.

Dyneløfting

Under Monica Lewinsky-skandalen i USA ble Bill Clintons venninne Monica spionert på av sin egen falske venninne Linda Tripp, som tok opp hennes erotiske bekjennelser på skjulte lydbånd i håndvesken. Men der var oppdragsgiver for den falske venninnen en etterforsker med politiske motiver, Ken Starr. Han var i neste omgang en raus formidler av spioneringens frukter til oss reportere.

I USA har avsløringer av politikeres forhold til prostituerte vært en gjenganger. Ikke minst vakte det oppsikt da New Yorks guvernør Eliot Spitzer måtte gå av i vanære i 2008 etter at han ble avslørt som storforbruker av prostituerte. Fallet var desto dypere fordi han hadde hatt ord på seg for å være «den rene» – alltid i kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet, og til og med mot et par bordellsyndikater. En senator som ble avslørt som horekunde på samme tid, David Vitter fra Louisiana, greide derimot å bli tilgitt etter å ha stått frem som angrende synder.

TV2 er omhyggelige med å henvise til Hoksruds lovbrudd som halmstrå for sin journalistikk, med Stein Kåre Kristiansen som kyndig ekspertkommentator. Vi merker oss navnet på bordellet i Riga: «Brilliant Gentlemen’s Club».

Et omstridt punkt ved loven mot horekunder fra 2008 var at den skulle gjelde også for sexkjøp i utlandet.

Hadde TV2 gjort en slik reportasje før 2008, ville dyneløftingen vært verre å forsvare. Men selv da kunne de muligens hatt en sak, for når en stortingsmann er på tur med partiets ungdom, som i dette tilfelle, om aldri så mye privat, ville det ikke vært det minste pinlig om han hadde gått foran med et godt eksempel.