Money, money, money!

Les også: Vil satse to mrd. på eliteforskere

UTVALGET LEDET AV Oslo-professor Jan Fagerberg har hatt en stor sektor å utrede – bare den offentlige delen av norsk forskning har budsjetter på mer enn 20 milliarder kroner. Den private er omtrent like stor. Den har utvalget sett bort fra, og konsentrert seg om universitets- og høyskolesektoren.

Utvalget greier likevel ikke å svare systematisk og utførlig på sitt hovedspørsmål: Hvilke samfunnsøkonomiske resultater får Norge ut av den enorme offentlige ressursinnsatsen? I stedet kommer utvalget med det vanlige ropet om mer penger. Til hva da, etter at man har økt budsjettet med fem milliarder på like mange år?

Mye friske midler

Jo, ikke minst vil Fagerberg disponere to milliarder til en større, åpen konkurransearena i Norges forskningsråd – mye av det friske midler. I dag er den frie prosjektstøtten ca. 600 millioner. Jeg mener selv fortsatt at støtten må økes, men det er grunn til å forsvare de tematiske satsingene i Forskningsrådet. Overordnet forskningsprioritering er helt legitimt.

Produktive provokasjoner kommer det nok av fra Fagerbergutvalget, som reiser helt sentrale problemstillinger. Noen eksempler:

• Det er generelt fremgang i norsk forskning mht. forskningsproduksjon og siteringer, men Sverige og Danmark ligger langt foran.

• Både de gamle og de nye universitetene er bedre enn høyskolene i antall siteringer målt etter summene investert i forskning.

• Når det gjelder publisering skårer universitetene derimot dårligere, høyskolene gjør det best. Men det betyr at sistnevnte pøser ut forskning som får få følger.

• Norge har for få doktorgradsutdannede omkring i samfunnet. Utvalget vil ha nesten en dobling det neste tiåret.

• Norsk forskning konkurrerer svært dårlig om finansiering fra EU sammenlignet med alle naboland.

De store forskjellene

Enda viktigere er det imidlertid hvordan utvalget vil møte det ennå underbelyste, lett tabuiserte problemet med svære forskjeller mellom aktive og passive forskere når det gjelder forskningsproduksjon: Mange publiserer i årevis lite eller ingenting, mens forskjellene i belønning er forsvinnende små.

Flertallet i utvalget vil derfor sette av 140 millioner pr. år til spesielt aktive enkeltforskere, basert på dokumenterte resultater. Dette er eneste punkt der Fagerbergutvalget har dissens, for forslaget griper direkte inn i institusjonenes selvstyre.

Uansett hvordan det går med dét forslaget i høringsrunden som nå skal i gang, kan Fagerbergutvalgets tidvis solide og ofte konkrete utredning bidra til et åpnere forskningssystem med større mangfold og større frie midler å konkurrere om.

twitter.com/KnutOlavAmas