SENSOMMEREN i USA har vært teppebombet med ikke altfor gode innenriksnyheter for president Barack Obama. I juli var boligsalget rekordlavt. Dette fører til at mobiliteten i det amerikanske samfunnet reduseres. Folk kan ikke flytte dit hvor jobbene er, fordi de ikke får solgt huset sitt. Amerikanernes vilje til å flytte etter jobber er en viktig del av dynamikken i dette samfunnet.
Om ikke dette er nok, er tvangsauksjoner fortsatt på et høyt nivå. Børsen går heller ikke rette veien lenger. Snart kommer nye ledighetstall for august. Prognosene tyder på at ledigheten ikke synker. Den er fortsatt på rundt 10 prosent.
I tillegg har det i sommerheten utfoldet seg en debatt om bygging av et islamsk kultursenter med moské nær Ground Zero i New York, som har satt sinnene i kok. Debatten utfordrer USAs religionsfrihet. Høyresidens buskagitasjon har slått rot – stadig flere tror presidenten er skapmuslim.
2. november er det mellomvalg til Kongressen. Meningsmålinger viser at demokratenes kontroll over Kongressen står for fall, noe som vil vanskeliggjøre gjennomføringen av resten av Obamas politikk.
Splittet parti.
Obamas partifeller mener han må komme mer på offensiven. Venstresiden, omtalt som liberale, mener han ikke har klart å kjøre frem en klar nok demokratisk agenda mens partiet har hatt et solid flertall i Kongressen. De overser at det demokratiske partiet ikke er noen enhet. En rekke kongressmedlemmer er såkalte blue dog-demokrater som i en del viktige økonomiske spørsmål lener seg mer mot høyre og republikanerne. Dette har i det halvannet året Obama har sittet i Det hvite hus vanskeliggjort hans politiske hverdag.
Etter valget til høsten kan et republikansk flertall i Representantenes hus og et større republikansk mindretall i Senatet gjøre det tøft for Obama å få igjennom for eksempel en klimalovgivning som han ønsker. Det er vanskelig å se for seg en ny klimaavtale uten Kina og USA om bord. Men da må USA først ha noe å legge på bordet.
Ser utenriks.
Den mest positive nyheten for Obama-administrasjonen i august er at det igjen åpnes fredsforhandlinger i Midtøsten. USA har tvunget partene i Midtøsten til forhandlingsbordet. Om ett år håper en å få en ny fredsavtale på plass. Forhandlingsstart er en politisk sier for Obama, men med en betydelig fallhøyde. En av forutsetningene for å gjenoppta forhandlingene fra palestinsk side er at de israelske nybyggingene på palestinsk område stanser opp. Den foreløpige byggestoppen går snart ut.
Men administrasjonens jubel over dette fikk en journalist til å spørre om ikke Obama burde konsentrere seg mer om USAs økonomi enn om Midtøsten? Presidentens talsmann forsikret om at Obama følger USAs økonomi, selv i ferien.
Det er ingen tvil om at mellomvalget til Kongressen i november vil bli preget av økonomi, slik valget i 2008 var det.
Problemer.
Fortsatt minner Obama om arven fra George W. Bush – én økonomisk krise og to kriger. Men vel 18 måneder inn i presidentperioden blir det stadig vanskeligere å legge skylden på forgjengeren. En gigantisk stimuleringspakke og en finansreform senere eier presidenten etter hvert dagens økonomiske problemer i USA. Dette er i økende grad Obamas utfordring.
Obama har på 18 måneder gjennomført mange av sine valgløfter, selv om han har måttet kompromisse en del. Få presidenter har klart dette i samme omfang som ham. Problemet er at det i en del tilfeller tar tid før politikken virker. Helsereformens mest positive virkninger for folk flest kommer ikke før i god tid etter presidentvalget i 2012. Snuoperasjonen i økonomien lar vente på seg. Budsjettunderskuddet øker. Slike nære spørsmål avgjør som oftest valg.
Da er utenrikspolitisk fremgang ikke nok – selv om de siste amerikanske kampstyrkene nå har forlatt Irak to uker før fristen. Om kort tid kjemper ikke USA lenger to kriger, men én. Og mens krigen i Irak var Bush’ krig, er krigen i Afghanistan Obamas.
Det er USA som har flest soldater, legger strategien og kommanderer soldatene. De NATO-allierte har ikke levert i det omfanget USA ønsket. Noe som Obama tydelig er skuffet over.
Utviklingen i Afghanistan blir viktig. Da Obama trappet opp den amerikanske innsatsen, lovet han å starte tilbaketrekning om knapt ett år. Diskusjonen om tilbaketrekningen i juli neste år er i full gang. Motstanden vokser blant de militære. Utålmodigheten blant dem som vil ha slutt på krigen, vokser i deler av hans eget parti.
For presidenten i verdens eneste supermakt er balansen mellom innenriks- og utenrikspolitikk alltid vanskelig. Amerikanere er opptatt av sin ledende rolle i verden, men er som alle andre mest opptatt av seg selv og sitt – ikke minst i et valgår.
Kommentarer