Obamas grønnfarge falmer

Den økonomiske krisen har tatt livet av mye av president Barack Obamas miljøpolitikk. Nå er det arbeidsplasser som gjelder.

Denne uken åpner klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika. Da USAs sjefforhandler Todd Stern møtte utenlandske korrespondenter sist uke, var det lite igjen å spore av Obama-administrasjonens ambisjoner fra 2009. Han slo fast at videreføring av Kyoto-avtalen i et slags frivillig forpliktende regime, ikke var på USAs agenda.

Kyoto-avtalen er aldri ratifisert av den amerikanske Kongressen.

Når det gjelder det nye fondet som skal finansiere klimatiltak i utviklingsland, ett av de få konkrete tiltakene som kan komme ut av Durban-konferansen, er heller ikke USA noen pådriver.

- Vi er for tanken om et fond, men innretningen er noe problematisk, sa Stern.

Nå snakkes det lite om at USA skal ta en ledende rolle i det internasjonale klimaarbeidet.

Den amerikanske administrasjonens manglende ambisjoner internasjonalt gjenspeiler seg også i Obamas politikk på hjemmebane.

Fører Bushpolitikk

I september stanset presidenten er skjerpelse av kravene for utslipp til luft. Dette skjedde etter at industrien, særlig olje- og energibransjen, hadde kritisert en slik skjerpelse.

Lederen i Greenpeace i USA, Phil Radford, skrev i sin blogg at de store forurenserne ikke lenger behøvde å kjempe for endringer i denne loven. Obama gjør det for dem. Loven skal blant annet redusere utslipp som kan gi folk luftveis og hjerteproblemer. Dagens standarder ble satt under Bush administrasjonen.

Verste de har sett

Miljøbevegelsen hevdet at dette var det verste en demokratisk president noen gang hadde gjort. Det hører med at heller ikke visse utslippskrav til vann ble skjerpet.

The New York Times avslørte nylig at denne endringen settes i direkte forbindelse med Obamas kampanje for gjenvalg. Han lytter mer til næringslivet. Å skaffe flere av de nesten 14 millioner registrerte ledige jobb, blir mer og mer avgjørende for hans gjenvalg.

Under press

Presidenten er under et sterkt press fra det republikanske flertallet i Representantenes hus. Ifølge nyhetsbyrået AP har de lagt frem mer enn ett dusin forslag om dramatiske svekkelser av USAs miljøpolitikk, men dette er så langt stanset av demokratene i Senatet.

Men i den republikanske primærvalgkampen er miljøpolitikk nesten fraværende. Og at klimaendringene er menneskeskapt er ikke like innlysende for alle som deltar i kampen for å bli USAs neste president. Mannen som er antatt å være den sterkeste kandidaten til å bli nominert, Mitt Romney, har for eksempel sagt at han ikke vet om global oppvarming for det meste er menneskeskapt.

Nylig åpnet Obama administrasjonen for mer oljeleting i Mexicogolfen og utenfor Alaska. De amerikanske myndighetene åpnet ikke opp så mye som amerikansk oljeindustri ba om, men betydelig mer enn miljøbevegelsen likte.

Utsatte rør

Det planlagte oljerøret fra Canada til Houston, Keystone XL, skulle mer enn doble kapasiteten for olje fra Canada til USA. Dette er i stor grad såkalt olje fra de miljømessige omstridte oljesand- prosjektene. Den enorme rørledningen vakte sterke politiske reaksjoner fra miljøhold.

Å fylle opp USA med olje fra dette skitneste av alle oljeforekomster, mente de stred mot politikken om å gjøre landet grønnere. Barack Obama utsatte avgjørelsen til etter valget i 2012. Miljøbevegelsen mener at dette er en halv seier i den saken. Næringsinteressene raser, fordi de mener at en slik rørledning vil gi nye jobber. Og sikre mer olje til USA.

I dette politiske klima er det lite plass for grønn politikk.

Det er ingen som vet hvem som vinner det amerikanske presidentvalget om ett år, men alt nå kan en fastslå at miljøpolitikken ligger an til å bli en av de store taperne.