Selv om platesalget på verdensbasis fortsetter å synke, ser norsk musikk ut til å ha grepet tak i en solid livbøye.
I fjor ved disse tider kunne Ola nordmann slå seg stolt på brystet og proklamere at norsk musikk nettopp hadde opplevd tidenes salgsår. I en tid da internasjonal platebransje er et synkende skip, og CD-formatet en utdøende rase, er det ikke så rent lite imponerende å se at interessen for norske musikkutgivelser bare fortsetter å øke.
Norskandelen øker.
Det er ennå litt tidlig å gjøre opp regnskapet for inneværende plateår, men salgstallene så langt gir likevel en god indikasjon på hvordan det endelige utfallet vil bli. Ikke uventet fortsetter det samlede platesalget å stupe, og så langt ligger også salget av norske plater noe under fjorårets tall på denne tiden. Men det interessante er at norskandelen, derimot fortsetter å stige. Av alle albumene som er solgt så langt i år, er 38 prosent norske. Dette er tre prosentpoeng mer enn på samme tid i fjor. Riktignok har vi hatt noen virkelige solide navn blant årets plateutgivelser. DumDum Boys, Odd Nordstoga, Bjørn Eidsvåg, og ikke minst de nye gitarkameratene: Lind, Nilsen, Fuentes og Holm, har alle sørget for å dra opp gjennomsnittet. Men det virker som om den generelle oppvåkningen rundt norsk musikk strekker seg mye lengre enn dette, faktisk helt ned i norsk musikks undergrunn. Det er nemlig der det blomstrer mest akkurat nå.
Ny selvtillit.
Annenplassen i Aftenpostens albumkåring er et godt eksempel på dette. I tillegg til å sjarmere hele det norske anmelderkorpset, har 120 Days overbevist det kredible plateselskapet Vice Records om at de har det som trengs for å slå igjennom på det amerikanske markedet, og til neste år skal de bevise det. Mira Craig er et annen av årets debutanter som ikke er redd for en utfordring. Under årets MTV Europe Music Awards, fikk hun etter iherdig innsats napp hos en av verdens største produsenter, Timbaland. Og så overbevisende var hun at han utbrøt til et samlet pressekorps at han ville ha henne med på sin neste plate. Det er en nyervervet selvtillit som rår blant norske artister for tiden. Redselen for å feile overskygger ikke lenger ønsket om å lykkes. Fortsetter dette kan det være at oppsummeringen for musikkåret 2007 vil handle mindre om hvor mye norsk musikk selger i Norge, og mer om hvor mye den selger i utlandet.
Kommentarer