At Drammensbandet DonkeyBoy forrige uke klatret fra 25. plass til 3. plass på de svenske hitlistene, eller at det ukjente tyske rockabillybandet The Baseballs samtidig suste rett inn på førsteplass på den norske albumlisten, er ikke et utslag av heftig radiospilling, store avisoppslag, eller en vellykket turné. Tvert imot var fire minutter på scenen i Fredrik Skavlans storstue det som skulle til for at disse bandene skulle få en drømmestart på et nytt platemarked.
Er endret.
Faktisk er samtlige av de seks beste plasseringene på VG-lista akkurat nå besatt av artister som nylig har vært gjester på Skavlan. Dette er et tydelig tegn på at musikkbransjen er i vesentlig endring, og at det tradisjonelt skarpe skillet mellom musikk som kunstform og underholdning som salgsvare er i ferd med å bli visket ut. Vårt nyeste musikalske stjerneskudd, Didrik Solli-Tangen, er et godt eksempel på det. Som både elev på prestisjetunge Barratt-Due og deltager i det kommersielle underholdningsshowet Melodi Grand Prix, viser han at de mest suksessfulle utøverne i dag er dem som klarer å gjøre begge deler.
Vil synliggjøre.
Når Aftenposten i dag presenterer sin kåring av den norske musikkbransjens mektigste aktører, er det nettopp for å synliggjøre slike trender og maktstrukturer som ikke alltid er like lett å se for den vanlige musikkforbruker, men som likevel legger mye av premissene for musikklivet. På årets liste har vi bevist utelatt kjente artister, musikkanmeldere og offentlige personer med en forhåndsbestemt politisk agenda, som Kulturministeren, og isteden fokusert på bakmennene og bakkvinnene som gjennom sine nettverk, posisjoner og tilgang på ressurser, er med på å forme hva slags musikk og hvilke artister man får oppleve i dag.
Nye maktfaktorer.
Med en TV-stjerne på toppen av listen er det tydelig at mange av de tradisjonelt viktigste premissleverandørene for musikk, som platedirektører, managere og konsertarrangører, i stadig større grad må vike for dem som sitter på tilgangen til det største og bredeste publikumet. Og her seiler TV-mediet opp som den ubestridte viktigste formidlingskanalen. Denne trenden er også tydelig i USA og resten av Europa, hvor platemarkedet i stor grad preges av TV-konsepter som Idol og X-faktor.
Ubestridt ener.
At en opptreden på Skavlan er blitt målt til å ha en markedsverdi på mellom to og fire millioner, gjør at plateselskapene desperat står i kø for å få en invitasjon til sine artister. I en tid med trange budsjetter og synkende platesalg er en slik opptreden nærmest en forutsetning for å oppnå en salgssuksess. Dette gir Fredrik Skavlan en enestående maktposisjon i norsk musikkliv. Ikke bare har han makt til å gjøre noen til morgendagens stjerner, men han har også makt til å bestemme hvem som ikke får bli det. Så der TV-gründere som Simon Cowell og Simon Fuller er å regne som de største talentbyggerne internasjonalt, er det altså ingen her hjemme ingen som kan måle seg med «Skavlans slagerfabrikk».
Følg meg på: twitter.com/cecilieasker
Kommentarer