I LØPET AV FÅ ÅR har Øyafestivalen etablert seg som en av de største kulturelle begivenhetene som hovedstaden har å by på. At årets festivalpass ble utsolgt hele fire måneder før festivalstart, sier noe om hvilken posisjon festivalen etter hvert har fått.
Også utenlandsk presse, som hadde rekordstort oppmøte på årets festival, kunne i Aftenposten på tirsdag bekrefte hvor sterk merkevaren "Øya" har vokst seg til å bli. I motsetning til for eksempel Quartfestivalen, hvor festivalpublikummet i stor grad varierer med hvilke artister som står på programmet, er det helhetsopplevelsen og den unike festivalstemningen som først og fremst tiltrekker Øya-publikummet. Vel vitende om at man vil få servert et representativt utvalg av hva som rører seg i de uavhengige musikkretser akkurat nå, sikrer den typiske Øya-gjengeren seg billett lenge før festivalprogrammet er klart. Ikke en gang dårlig vær, som er alle de små og mellomstore regionalfestivalers største trussel, ser ut til å ha innvirkning på Øyaoppmøtet. Både torsdagens Morrissey-konsert og fredagens DumDum-konsert var smekkfulle, selv om regnponchoene som ble delt ut under de gjentatte regnskurene var langt fra vanntette.
Ny utfordrer.
Etter å ha vært den eneste festivalen blant de største med et jerngrep rundt det unge indie-publikummet, ser det nå ut som Øyafestivalen neste år kan få konkurranse. Selv om den nystartede Hovefestivalen både geografisk og tidsmessig har plukket seg ut Quartfestivalen som sin argeste konkurrent, er det også fullt mulig at Oslofestivalen vil merke ringvirkningene. Med fokus på en solid norsk booking, de beste internasjonale rockenavnene, samt den helhetlige festivalopplevelsen, beveger Hovefestivalen seg langt inn på det som til nå har vært Øyafestivalens territorium.
Må velge.
Et festivalbesøk hos en av de største kan fort koste mer enn 3000 kroner for en person, bare for billetten og oppholdet. Det sier seg selv at mange unge mennesker ikke har råd til flere av disse opplevelsene i løpet av en sommer, og dermed må velge. Selv om Øyafestivalen aldri har stått sterkere som festival, betyr dette at de ikke bare kan belage seg på sitt rykte som førsteklasses merkevare neste år.
Skal de gå seirende ut av den festivalkrigen det nå brygger opp til å bli, må de også sørge for å ha det beste programmet på alle plan. Yoko Ono, The Cramps, Morrissey og Beck er i den sammenheng bare en start.
Kommentarer