Akkurat som nordmenn har for vane å sniktitte i baderomsskap etter hemmeligheter, har platehyllen i årevis vært hjemmets beste indikator på kulturell dannelse og smak. Enten man vil eller ikke avslører både sammensetningen og volumet på platesamlingen en hel del om sin eier. Og et fem minutters søk i hyllen etter vitale huller, overraskelser eller pinlige innslag kan gi en langt mer korrekt personlighetsanalyse enn hva timevis med intim samtale ville gjort.

Leie eller eie.

Men dette er nå i ferd med å endre seg. Den økende mengden av abonnementsordninger for digital musikk har nå sørget for at hundretusener av albumtitler bare er noen tastetrykk unna, helt lovlig. Der for eksempel iTunes har vært særdeles strenge når det kommer til bruksmuligheter, setter de nye tjenestene svært få begrensninger så lenge du betaler regningen i tide.

Prisen kan man helle ikke klage på, med et gjennomsnitt på 99 kroner i måneden, altså litt mindre enn en ny CD i platebutikken. Ikke rart selv de mest ihuga platesamlere må begynne å vurdere om det er bedre å leie enn å eie.

På lånt tid.

Selv om disse nye musikktjenestene byr på mer enn man noen gang kan rekke over, er det fortsatt noen klare fordeler med det fysiske formatet. Den digitale musikken kan du forvalte nærmest som din egen, men bare så lenge du abonnerer.

Hva skjer for eksempel den dagen du ønsker å skifte til en annen leverandør? Der den nye banken din flytter lånet for deg, og strømleverandøren sørger for å si opp din gamle avtale, er det ennå ingen av musikktjenestene som vil ta på seg jobben å flytte musikkbiblioteket du har brukt månedsvis på å bygge opp.

Mer digitalt.

En plate trenger ikke nødvendigvis oppleves ved bare å høres, den kan også sees, føles, og faktisk luktes. Den sentimentale verdien en platesamling kan ha, skal derfor ikke undervurderes. Se bare på de siste års økning i det globale vinylsalget.

Men selv om favorittalbumene fortsatt vil gjøre seg fortjent til en hedersplass i hyllen og bli blåst støvet av til fest, tyder alt på at stadig mer av hverdagens musikkbruk vil foregå digitalt. Man kan derfor trygt slå fast at tiden for den klassiske platehylleanalysen er forbi, for det gjør jo ikke akkurat samme susen å snoke i andres mobil etter de nyeste spillelistene.