Microsofts Windows er det tekniske grunnlaget for størsteparten av kunnskapssamfunnet vårt. Operativsystemet ligger i bunnen av PC-en de aller fleste av oss bruker daglig. Det kjører programmene som lar oss stiller kreftdiagnoser, kjøpe konsertbilletter og finne feriebildene fra i fjor. Med sine snarveier, og sine blindveier, er Windows faktisk noe som binder nesten hele verden sammen.
Operativsystemet er en pengemaskin av en annen verden for Microsoft. I fjor skaffet Windows-divisjonen i selskapet til Bill Gates sine eiere et overskudd på nesten 11 milliarder dollar. Utgifter er det nemlig ikke så mange av.
Forhatt.
Derfor er det ingen liten begivenhet når Windows i dag kommer i ny utgave. I de tre årene som har gått siden sist, har vi slitt med Windows Vista. Vista er den temmelig mislikte etterfølgeren etter Windows XP. Så upopulær er Vista at 72 prosent av oss fortsatt bruker XP, hele åtte år etter at det ble utgitt.
Microsoft har innrømmet at mye gikk galt med Vista, som for mange har skapt mer bryderi enn det har løst. Nye Windows 7 får en generelt langt mer positiv respons blant testerne. Derfor var det med forventninger jeg for et halvt år siden installerte det nye operativsystemet på en PC hjemme.
I likhet med de fleste andre testere (ja, det er tusenvis av oss, og du kan lese om våre erfaringer i overflod på nettet), kjentes Windows 7 først som et friskt pust også for meg. Ikke bare startet maskinen kjappere. Alle tilkoblede dingser, skrivere og nettverk fungerte fra første øyeblikk – helt uten installasjon.
Bra ting
En ny måte å navigere mellom vinduer på er også vellykket. Det blir mindre herjing med vinduskanter for å få dem til å passe. Bare dra et vindu ut på siden for å få det til å dekke halve skjermen, for eksempel. Rist på et vindu for å rydde skrivebordet. Smart!
Et halvt år senere er jeg ikke like fornøyd. Langsomt har maskinen begynt å gå stadig langsommere, akkurat som alle tidligere utgaver av Windows. Dette er jo genialt, sett fra Microsofts perspektiv. Systemet deres funker først topp, men blir så umerkelig tregere og tregere, inntil du blir så irritert at du går ut og kjøper en ny maskin. Med en ny versjon av Windows. Dermed sender du noen nye hundrelapper til Microsoft – ofte uten å tenke over det.
En idé
Med dette i tankene satt jeg for noen uker siden med en gammel laptop med Windows XP på fanget. Det tok ti minutter bare å få treskeverket opp i knestående. Hva med å installere Windows XP på nytt? Ganske riktig, et par timer senere hadde jeg en superkjapp, liten maskin som føltes splitter ny og ikke lenger kom i veien for jobben jeg forsøkte å gjøre. Uten å ha betalt en krone.
Nå sitter jeg og tenker over hvorfor jeg egentlig skulle anbefale deg, leseren, å kjøpe Windows 7. Ja, det vil kjennes fint og flott i starten. Men det vil koste deg rundt 1000 kroner å få denne oppgraderingen til din eksisterende PC. Faktisk har Windows 7 mindre funksjonalitet enn Vista på en del avanserte områder – nettopp for å gjøre det kjappere. Denne ekstrafunksjonaliteten, som videoredigering og e-post, kan brukere av både 7, Vista og XP laste ned gratis.
Urin
Hvilken versjon av Windows vi har er faktisk ikke lenger så viktig for oss. Årsaken er den fundamentale endringen i vår bruk av datamaskinen. Maskinens egne evner blir stadig mindre viktige, nå som alle kan vise video og spille musikk. Det er funksjonaliteten på nettet som teller nå. Så lenge vi når ut på verdensveven, er det egentlig stadig mindre viktig hva vår egen PC kan og ikke kan. Når svært mye av den mest interessante funksjonaliteten også er blitt gratis tilgjengelig gjennom Microsofts konkurrenter, som Google, blir det enda mindre viktig å kjøpe ny PC.
Ja, Windows 7 virker. Særlig til å begynne med. Men er det egentlig så mye å juble over? Ingen av de mange nye funksjonene er særlig viktige. Mens prisen på selve PC-en synker, utgjør prisen på operativsystemet en stadig større andel av datautgiftene våre. Desto mer skuffende er det at selskapet som skal ha pengene våre tilbyr mindre enn før. Jeg er redd flere enn meg vil synes Windows 7-opplevelsen minner mest om å tisse i buksen. Og det går mot en kald vinter.
Kommentarer