DET ER MORSOMT med nye ord. Det engelske "kids" betyr enkelt og greit "unger". De er små, og de er ikke så viktige. Kidsa, derimot, er norske, de er ikke lenger så små, og de er veldig viktige, viser det seg. Ordet ble første gang brukt i en norsk avis i 1997, men bare én gang. Fortsetter trenden ut året, blir det brukt 150 ganger på trykk i 2008. "Kidsa" er noe mer enn bare et nytt ord til erstatning for "tenåringene". Ved få anledninger er det blitt så tydelig som i dekningen av årets Hove-festival. Musikkjournalistene, som stort sett er i 20- og 30-årene, bruker plutselig masse spalteplass på å markere avstand til de unge. Selv Aftenpostens unge kommentator Helle Skjervold kjenner seg som "verdens eldste 22-åring". Det er vanskelig å se for seg at en 22-årig musikkjournalist på Quarten for fem år siden ikke skulle kjenne seg som en helt naturlig del av publikum.VG: "Mens Quarten har daua, vant Hove slaget om kidsa". Kidsa er altså noen andre enn musikkjournalistene i Norges største avis. Dagsavisens Lars West Johnsen går enda lenger: "Hovefestivalen er ikke min generasjons festival. Men jeg er fryktelig glad for at jeg fikk være her som gjest." Det ser ut som kidsa pr. definisjon er noen som er yngre enn den som bruker ordet.

Mystikk.

"Kidsa" er dukket opp som begrep på en gruppe som simpelthen ikke er til å forstå seg på lenger, selv for disse journalistene som skal være våre fremste fortolkere av ungdomskulturen. Sånn er det for markedsførerne også. En venn av meg, som virkelig er ekspert på ungdoms forbrukeradferd, forteller at han på årets Hove-festival ble klar over at det plutselig er mye i ungdomskulturen han ikke forstår. Noe har skjedd.På en ungdomstrendkonferanse i vår hos analyseselskapet Synovate fikk vi høre at vi kunne få se noen "ekte kids i aksjon". De var utplassert i hvert sitt separate rom, som i akvarier hvor vi kunne se dem "gjøre greiene sine". De hadde til felles at de var på nett, og de drev med alskens aktiviteter som markedsførerne og brandingekspertene på seminaret ikke visste nok om.

Nye tider.

Generasjonsskiller har vi alltid hatt, men fødselen av kidsa-begrepet faller sammen med et generasjonsskifte som er sterkere enn på lenge. Kristian Kristiansen er ansvarlig for motemerket Diesels ungdomsmerke DSL55. Han mener at generasjonsskillet som nå danner seg, er i ferd med å bli like sterkt som da rock 'n' roll kom på 50-tallet. Den gang skilte generasjonene totalt lag.Mens rocken markerte et musikalsk og ungdomskulturelt skille, utgjorde 1968 et politisk skille mellom generasjonene. Siden har ungdom vært i opposisjon. Men i dag er det noe nytt som skiller: Teknologien. Endringen ble tydelig allerede for noen år siden, da SMS eksploderte blant ungdom. De voksne kom diltende etter, og i tur og orden har vi voksne registrert at hverdagen er forandret for alltid. I dag går skillet mellom kidsa og "annen ungdom" ved bruk av e-post. Kidsa bruker bare ikke e-post. De bruker Messenger. De er alltid tilgjengelige, de svarer tvert, de er virtuelt til stede i venneflokken uansett hvor de selv befinner seg. Det sosiale livet deres, med et par hundre venner på MSN, er så godt som umulig å fatte, selv for unge voksne. Spør du kidsa om de ikke har behov for å skjerme seg, skjønner de ikke hva du mener. De filtrerer ut alt som ikke interesserer dem og dyrker seg inn i sine egne, stadig særere nisjer. Ikke rart at antallet subkulturer på Hovefestivalen plutselig er mangedoblet og uoversiktlig.

Nerdekids.

Teknologi er gått fra å være noe litt komisk bare nerdene drev med, til å bli en sentral kompetanse som alle som ønsker å være aktive samfunnsdeltagere og arbeidstagere måtilegne seg. Dermed har kidsa plutselig havnet i en historisk ny posisjon. De, som alltid har ligget lavest i samfunnshierarkiet, er plutselig blitt autoriteter. De mestrer noe de voksne ikke mestrer, men som de voksne forstår de kan bli nødt til å lære seg. Kanskje er det hiphoperne i Gatas Parlament som har skjønt det, med tittelen på deres nyeste album: Kidsa har alltid rett.