EN SPÅDOM SOM virker stadig mindre risikabel, er at 2009 vil bli året da ebøker kommer på markedet i Norge. Alle de store forlagene har forlengst varslet at de jobber med saken, og da trenger man ikke være «rakettkirurg» for å få gode odds på at norske bøker igjen blir tilgjengelig elektronisk i år.
Den aller sterkeste indikasjonen på en ny tid er lesebrettet Amazon Kindle. Det har foreløpig bare vært på markedet i USA i et drøyt år, men uavhengige anslag tyder på at det i løpet av sitt første hele år har solgt i nesten 400000 eksemplarer. Dette er faktisk mer enn iPod solgte i sitt første år. Amazon melder at blant de titlene som er tilgjengelig elektronisk utgjør Kindle-utgaver allerede hele ti prosent av det totale salget.
Hype.
USAs største TV-stjerne, den svært innflytelsesrike bokelskeren Oprah Winfrey, tilegnet lesebrettet et eget program sist høst. Kindle hadde forandret livet hennes og var blitt hennes favorittdings, fortalte hun. Lesebrettet er nå nok en gang utsolgt og kommer ikke inn før i februar, muligens da i ny drakt og etter hvert også med tilgjengelighet her i Europa.
Kundene kan velge mellom 190000 tilgjengelige e-bøker. De kan kjøpes hvor som helst – uten noen tilkobling til PC eller telefon. De bare ankommer via mobilnettet, på under et minutt. Uten at du trenger å betale ekstra for mobiltrafikken.
Selve leseopplevelsen kan sammenlignes med en vanlig papirbok. Etter å ha lest noen romaner på slike lesebrett kan jeg skrive under på at de ikke er bedre enn papirbøker. Men de er heller ikke dårligere. Hovedårsaken til suksessen er nok derfor prisen og tilgjengeligheten. Forbrukerens valg er ganske enkelt: Eier du ikke et lesebrett, må du kjøre til bokhandelen og stille deg i kø for å betale full pris for en ny bok. Er du Kindle-eier, kan du kjøpe romanen du nettopp leste om – uten å reise deg fra stolen. Med 60 prosent rabatt. En blodfersk amerikansk bestselger koster bare 70 kroner.
Leser mer.
Amazon hevder at Kindle-eierne kjøper 2,6 ganger flere bøker enn de gjorde før de kjøpte sitt elektroniske lesebrett. I tillegg kjøper de faktisk også flere papirbøker enn tidligere.
De amerikanske forlagene kaster seg nå også over mobiltelefonen som leseredskap. Kjempeforlag som Random House, Simon & Schuster og Penguin skal alle nå selge sine bøker til iPhone. Harper Collins har faktisk inngått en avtale med Nintendo om å utgi bøker for deres håndholdte spillmaskin Nintendo DS.
Besparelser.
E-bøker kan leses på et helt spekter av apparater. Det sentrale er at distribusjonen foregår digitalt og dermed er langt rimeligere. Forlegger Arve Juritzen klaget i høst over at han bare sitter igjen med 20 av de 300 kronene en bok koster i bokhandelen. 195 kroner, omtrent to tredjedeler av det du betaler for boken, forsvinner til bokhandelen. I tillegg forsvinner også noe til grossist, trykkeri og transport.
Man kan sikkert hevde at bokhandlerne, og de store forlagene som eier mange av dem, er griske. Sannheten er at det også er fryktelig dyrt å drive bokhandel. Ansatte, lagre og snertne lokaler i handlegater koster millioner. Og alt dette skyldes den fysiske distribusjonen av papirbøker.
Elektronisk distribusjon koster nesten ingenting i sammenligning. Med e-bøker vil både forlag og forfattere kunne øke sine inntekter pr. bok, og videreføre store besparelser til leseren. Særlig gjelder det bøker som selger mye. Bokhandelen og distribusjonsapparatet blir taperne. Forfattere, redaktører og forlag vil fortsatt være like nødvendige og må ha inntekter.
Den norske bokbransjeavtalen med sine fastpriser står nå i veien for en drastisk prisreduksjon på e-bøker. Vilkår og eventuelt momskrav er uavklart. Derfor er det mulig at de norske forlagene i første omgang vil lansere ebøker til bortimot samme priser som papirbøker. Faktisk har de ingen annen mulighet, om de følger dagens avtale. Dette vil i så fall effektivt bremse utviklingen av e-bokmarkedet i Norge. Dermed oppnår vi ikke den økte lesningen som ser ut til å være den positive effekten av rimelige ebøker. Leserne vil ikke kunne glede seg over billige boknyheter. Og forlagene får heller ikke de økte inntektene som den økte omsetningen kan gi.
