E-bøker selges nå i overraskende store kvanta i USA. Plutselig er hver tredje solgte tittel hos Amazon.com en e-bok, av det tilgjengelige e-bokutvalget på rundt 300000 titler. Om dette blir representativt for utviklingen, kan den trege og konservative bokbransjen stå overfor en enda raskere digitalisering enn den forpinte musikkbransjen.
Til høsten lanseres e-bøker i Norge for fullt. Under Frankfurt-messen i fjor høst svarte et flertall av bokbransjefolk i en undersøkelse at e-bøker innen ti år vil ta mer enn halvparten av bokmarkedet. Vi snakker om den største revolusjonen for vår tyngste kulturbærer siden trykkpressen.
Årsaken er at de nye lesebrettene, med Amazons modell Kindle suverent i spissen, tilbyr en leseopplevelse som er tilnærmet lik papirbøkene. Selve lesingen er ikke bedre. Men heller ikke dårligere. I tillegg er fordelene mange. Filene du laster ned veier ingenting. Lesebrettet har innebygde oppslagsverk, og notatmuligheter som på mange måter er bedre enn i papirbøker. Å få tak i bøkene du ønsker deg blir mye, mye lettere. Kjøpet går mye raskere og, fremfor alt, prisen er vanligvis 60 prosent lavere enn nye bøker i harde permer.
Ulempen er først og fremst at det ikke går like kjapt å bla i boken. En bremse er også prisen på selve lesebrettet, som ligger rundt 2500 kroner i øyeblikket. Men det er før prisen har begynt å synke. Ikke rart Kindle solgte flere i sitt første år enn iPod, da den ble lansert i 2001.
Selve leseopplevelsen er likevel ikke det viktigste. Det som gjør at e-bøker er så fundamentalt forskjellig fra papirbøker, er at transportetappen fra trykkeri til leser forsvinner. Distribusjonen blir nesten gratis. Betydningen av dette har selv ikke mange forlagsfolk forstått. De påpeker overfor meg at det koster bare 16 kroner å trykke en roman. Av en eller annen grunn glemmer de at trykkekostnaden er en minimal del av distribusjonsutgiftene.
Dyrt og billig.
Hvis forlegger Arve Juritzen selger en bok i bokhandelen til 300 kroner, sitter forlaget igjen med 20 kroner til å dekke alle sine utgifter. Forfatteren skal omkring 40 kroner, og det må vi selvfølgelig ta vare på. Men likevel sitter altså forlaget igjen med bare 20. Hva skjer da med de resterende 240 kronene? Jo, nesten alt sammen forsvinner til et kostbart distribusjonsapparat med transport, grossister, bokhandlere og dyr retur. Med digital distribusjon forsvinner så godt som hele apparatet.
Hva har så dette med bibliotekenes fremtid å gjøre? En av flere viktige grunner til at biblioteket er populært, er at det er gratis. Hvis folket kan få tak i alle nye bøker til prisen av en pocket, faller en av grunnene til å gå på biblioteket bort.
De store norske forlagene har likevel lenge vært bremseklosser for utviklingen av e-bokmarkedet i Norge. Årsaken er blant annet faren for piratkopiering av bøker, særlig når lesebrettene blir utbredt. Som et eksperiment for en avisartikkel om problemet lastet vi ned en samling bøker til en verdi av 100000 kroner ved hjelp av ett eneste klikk fra fildelingsnettverkene. Alt er gratis tilgjengelig. Om du synes det er greit å være tyv, vel å merke.
Dette er den største utfordringen for både forlagene og bibliotekene, og det bør også være en hodepine for alle bokelskere som bryr seg om fremtiden til bokbransjen. Hvis ikke forfattere får betalt for tekstene vi leser, kan selve skriftkulturen bli skadelidende.
Noen av forlagene tror at hele problemet kan reduseres ved hjelp av såkalt DRM, eller Digital Rights Management. Dette er en teknologi for å beskytte opphavsrettslig beskyttet innhold mot ulovlig kopiering. Det du kjøper blir på en måte låst fast til kontoen din, eller til lesebrettet du bruker. Musikkbransjen går nå som helhet bort fra DRM, etter smertefulle erfaringer. Systemet medfører at lovlige produkter ikke kan konkurrere med piratenes åpne filer. Brukerne kan ikke fordra DRM på lengre sikt.
Nytt bibliotek.
For bibliotekene er DRM viktig, fordi det vil påvirke hvordan vi både leser og låner bøker. Så lenge bøkene er fysiske, er det hele enkelt. Biblioteket kjøper så mange bøker det har råd til, setter dem i hyllene og lar folk få låne dem etter tur. Biblioteket har ikke nok penger til å mette markedet. Men i en digital verden, blir dette mer abstrakt og vanskelig. Fenomenet utlån blir egentlig noe du bare finner på, fordi de fysiske eksemplarene en gang eksisterte og gjorde dette mulig.
De første forsøkene med digitale bokbiblioteker forsøker simpelthen å reprodusere den fysiske modellen. I Norge har vi underveis Weblån, et opplegg Biblioteksentralen forsøker å komme i gang med. Weblån-biblioteket kjøper e-bøker og låner dem ut i en begrenset periode. Når låneperioden er ute, slettes boken ute hos låntageren. På papiret høres jo det ganske rimelig ut. Forfatter og forlag vil få betalt i forhold til hvor mange eksemplarer biblioteket kjøper til utlån.
Men sett nå at noen knekker Weblåns kopibeskyttelse? Absolutt samtlige elektroniske formater, inkludert DVD og Blu-ray, som skulle være helt umulig å knekke, er forlengst knekt. Jeg hevder ikke at det er teoretisk umulig å lage et uknuselig bokformat, jeg sier bare at det har vært påstått gang på gang at formater er helt sikre. Deretter er de knekt.
Piratkilde.
Hva skjer når hackeren en dag knekker beskyttelsen til det digitale biblioteket? Da blir plutselig biblioteket en uendelig kilde til gratis bøker. Hele Deichmanske får plass i en mobiltelefon. Biblioteket kan faktisk lett ta knekken på hele bokbransjens inntektsgrunnlag. Et annet problem er at et virkelig godt utbygd weblånsystem vil bli altfor attraktivt til at forlagene vil kunne akseptere det.
Fremtidens digitale biblioteker må være tilgjengelige via enhver PC. Hvis du lett kan få låne de samme bøkene hjemme i stuen som du ellers må betale for – hvem vil da kjøpe? Dersom alt som forhindrer biblioteket i å bli en gigantisk piratkopieringssentral er en DRM-nøkkel, satser vi hele fremtiden til boken på at ingen vil være like smarte som «DVD-Jon» Lech-Johansen. Det virker risikabelt.
Dersom piratkopieringen får fortsette vil fremtiden virke ganske håpløs for de fleste kulturuttrykk. Men det er håp. Fremtiden ligger ikke i å tilby eierskap, à la nedlasting fra iTunes, men i å tilby total og ubegrenset tilgang. Verdens største plateselskap, Universal, tror abonnementstjenester som Spotify og den kommende Wimp vil gi dem inntekter som er flere ganger større enn iTunes bare om to-tre år. Dette er tjenester som både pirater og musikkbransje har omfavnet.
Nytt tyveri.
Akkurat som tyveri blir annerledes i en digital verden, ved at du kan la det du har stjålet ligge igjen i butikken, er også eierskap annerledes. Det er egentlig ingen vits i å eie musikken digitalt, så lenge du kan skaffe deg tilgang til den. Hva er egentlig vitsen med å eie en e-bok, så lenge du kan få tilgang til den så ofte du vil? Du får jo uansett ikke noe å pynte opp bokhyllen med. Eierskapet mister betydning.
På lang sikt tror jeg derfor lignende abonnementsløsninger vil tvinge seg frem også for bokbransjen. Med abonnement kan forlagene tilby en løsning som utkonkurrerer piratene. Kall det gjerne spekulasjon i dag, men den samme utviklingen begynner allerede innenfor filmbransjen.
Abonnement er nærmest en logisk konsekvens av at digital distribusjon er annerledes enn fysisk, og av at et eksemplar ikke lenger er et eksemplar. Og kanskje er det ikke så langt unna i bokbransjen, heller. Se bare på hva som skjer i USA, der Google nå har fått med seg noen av de store bibliotekene på nettopp abonnementsmodeller. Et digitalt abonnement på alle bøker er i praksis et bibliotek.
Når nybygget til Deichmanske står ferdig i 2017, ønsker vi oss derfor ikke et tradisjonelt bibliotek. Papirbøkene der vil ikke være ubrukelige, men de vil raskt tilhøre fortiden. Det vi trenger er noe mer i retning Litteraturhuset. Huset har helt opplagt fylt et udekket og overraskende sterkt behov for refleksjon rundt bøker. Ikke rart redaktøren i Bok og bibliotek nylig gikk ut i Dagsavisen og erklærte litteraturhusene som mulig trussel mot lokalbibliotekene.
E-bøker og lesebrett vil lette tilgangen på lesestoff av alle slag og vil derfor trolig styrke lesingen. Men de kan aldri dekke behovet vårt for å utnytte bøkene intellektuelt – etter at vi har lest dem. E-bøker krever også gode lesesaler og rom for lange tanker. Leserne trenger veiledning. Her må biblioteket finne sin nye rolle.
Ikke nå.
Dette er ikke en problemstilling som kommer over oss for fullt i høst. Heller ikke de fem nærmeste årene. Men deretter vil den bli veldig tydelig og trolig dramatisk. At det kommende piratproblemet og potensialet i lovlige bokabonnementer ikke ble behandlet i vårens store bibliotekmelding, er derfor uforståelig.
E-bokrevolusjonen gir grunn til å være optimistisk på vegne av både lesere og forfattere, ja også bibliotekarer. Skrift kommer til å få mye bedre kår og mye lettere distribusjon i fremtiden. Jeg tror den lange lesingen for alltid vil ha sin viktige plass i kulturen. Bibliotekene kommer til å få en viktigere rolle enn i dag. Ikke som støvete, stille steder, men som levende torg der kulturinteresserte mennesker møtes. Men det er tvilsomt om du kommer til å gå dit for å få tak i bøker.
PER KRISTIAN BJØRKENG
