Afghanistans skjebneuke
Nyutdannede offiserer ved eliteakademiet West Point får besøk av sin øverstkommanderende. Men hele verden venter på hans tale.
AV: kjell dragnes
Mens øverstkommanderende, president Barack Obama, står på talerstolen og avslører hva som skal bli USAs nye strategi i Afghanistan, er øverstkommanderende i Afghanistan, general Stanley McChrystal, allerede i gang med å gjennomføre den. Den erfarne militære lederen har overbevist Obama om at hans linje nå må prøves. Tre måneders veiing av ulike strategier vil trolig munne ut i dette:
USA øker sitt antall soldater med over 30000, og vil dermed ha 109000 mann i Afghanistan fra våren av. Obama kommer til å legge press på NATO-allierte og andre bidragsytere for også å få dem til å øke deltagelsen, kanskje med opptil 10000 soldater. Mye av innsatsen vil bli dreid i retning av det som kalles «afghanisering», altså rådgivning og opplæring av den afghanske hær og afghansk politi.
Men det aller viktigste er ikke størrelsen. Det viktigste er strategien, som bærer tydelig preg av McChrystals spesialstyrkebakgrunn. De utenlandske soldatene i ISAF (stabiliseringsstyrken) skal ut av sine sterkt bevoktede leire og inn i byer og landsbyer, for å vise innbyggerne at det er de, og ikke Taliban, som har kontrollen og kan sikre menneskers liv og levned. Det skal legges mindre vekt på trefninger mellom ISAF og Taliban i fjell og daler langt fra folk. Og samtidig vil man forsøke å overtale mindre militante Taliban-ledere til å slutte opp om Kabul.
Eier natten.
Etter åtte år har Taliban vist stor evne til å tilpasse seg, og situasjonen i mange provinser kan i dag minne om forholdene i Vietnam under krigen der på 60- og 70-tallet, Vietcong «eide natten». De amerikanske styrkene våget seg stort sett ut bare om dagen. Men McChrystals strategi er også risikabel, den betyr mindre beskyttelse for ISAF. Det kan bety større tap, også i områder som til nå ikke har vært regnet som høyrisiko.
Entusiasmen for krigen, både i USA og i mange andre deltagerland, begynner å bli temmelig tynnslitt etter store tap av soldater. I tillegg settes det store spørsmålstegn ved president Hamid Karzai, hans regime og hans manglende evne til å bygge opp et ukorrupt styre. Organisasjonen International Crisis Group mener i en rapport at både regjeringens og det internasjonale samfunns legitimitet er alvorlig svekket etter det omdiskuterte presidentvalget. Det er snakk om en troverdighetskrise av så stort omfang at det ikke vil være mulig å beseire opprørerne, sier gruppen. Den kan ha rett.
Staurbærer.
Kritikken rettes også mot FNs representant Kai Eide, som har fått jobben som verdens største staurbærer. Både sivilt og militært spriker lands og institusjoners interesser i alle retninger. Problemet for Eide, hans forgjengere og eventuelle etterfølgere, er enkelt å formulere, men desto vanskeligere å gjøre noe med. Alle snakker om samordning, men ingen vil samordnes. Hadde skattebetalerne i landene som både driver militær og sivil innsats, sett hvor mye av pengene som kastes bort, ville oppslutningen om Afghanistan-krigen vært enda mindre.
De eneste som egentlig ikke har betalt for krigen, er amerikanerne selv – i hvert fall ikke til nå. Til nå har USA brukt tilsammen en billion (en million millioner) dollar på krigene i Irak og Afghanistan, alt finansiert ved lån. Tre tidligere presidenter utskrev ekstraskatter i krigstid, Abraham Lincoln under den amerikanske borgerkrigen, Franklin D. Roosevelt under den annen verdenskrig og Lyndon B. Johnson under Vietnamkrigen. President George W. Bush gjorde det ikke.
Skatt.
Nå foreslår en gruppe demokrater, anført av representanten David Obey fra Wisconsin, å innføre en ekstraskatt for å betale for Afghanistan-krigen. Et underskudd på 1,4 billioner dollar på statsbudsjettet og en utenlandsgjeld på 12 billioner dollar begynner å tynge. Selv om skatten bare er på en prosent, er det langt fra sikkert at den vil gå igjennom i Kongressen. Obama har støtt på problemer nok med sin helseplan og de store stimuleringspakkene i kjølvannet av finanskrisene. Men hvem skal da betale de ekstra 40 milliarder dollar pr. år som den nye strategien i Afghanistan sannsynligvis vil koste?
Dagen etter at Obama har holdt sin tale på West Point, sender han sine løytnanter ut i den diplomatiske krigen for å få gjennom planen. Utenriksminister Hillary Clinton, forsvarsminister Robert Gates og forsvarssjef Mike Mullen skal alle i høringer i Kongressen onsdag og torsdag. Torsdag og fredag møtes utenriksministrene i NATO for å diskutere Afghanistan. En overtalelsesoffensiv er i full gang, nasjonalt så vel som internasjonalt.
Presidenten har lovet å «sluttføre jobben i Afghanistan». Når blir det? Blir det suksess? General McChrystal snakker ikke om suksess. Han snakker om å unngå fiasko. Det er ikke helt det samme.
Les også
Siste fra seksjon
-
Godt nok i Afghanistan
Afghanistan er ikke vinn og forsvinn. NATO blir, på et vis, også etter 2014.
22 mai 2012 15:08


Kommentarer