MENNESKER I FATTIGE land, de som bruker opptil 40 prosent av sin magre inntekt på mat, er blitt sterkt rammet av de galopperende prisene i den internasjonale matkrisen. Hundretusener av mennesker demonstrerer på gatene. Problemet har kommet som den berømte julekvelden på kjerringa, politikere og eksperter. Det diskuteres i det vide og det brede på internasjonale konferanser, land stenger grensene for mateksport, regjeringer tyr til strakstiltak som prisstopp. Dette problemet er, som problemkomplekser flest, sammensatt. Det er en kombinasjon av mange faktorer. Noen er økt befolkningstrykk - vi er blitt over seks milliarder mennesker på Jorden - trykk på dyrket jord fra bolig og industri, klimaendringer som har gjort marginale jordbruksområder udyrkbare og bruk av jordbruksjord til dyrking av biobrensel for å minske utslipp av klimagasser og spare på ikke fornybare oljeressurser.

Oppfinnsomhet.

I det hele tatt er det nok av utfordringer. De er store nok, og det finnes ikke noen raske løsninger eller enkelttiltak som svar på dem. Men det viser seg også her- mennesket har en særegen evne til å ta utfordringene og finne nye løsninger. Oppfinnsomheten er nærmest uendelig, det er vel den som har drevet menneskehetens utvikling - om ikke alltid til det bedre. Folk før oss laget ordtaket "nød lærer naken kvinne å spinne". Et eksempel på dette er det nye amerikanske produktet E-Fuel Micro Fueler, beskrevet i en artikkel i The New York Times.Kort og enkelt dreier det seg om et hjemmebrenningsapparat som produserer sprit til bruk avbil, ikke bruki bil, bioetanol som det så fint heter. Det kan godt være at mennene bak oppfinnelsen, Floyd S. Butterfield og Thomas J. Quinn, kan kalles teknooptimister. Men de har litt av en merittliste. Quinn er både mannen bak sensorteknologien i spillsystemet Wii fra Nitendo og var med på å utvikle harddisken til PC-er. Og Butterfield har laget et system med superfine filtre som gjør det mulig å ta ut alkoholen i en destilleringsprosess på lavere varme og i færre trinn enn den folk på Hedmarken, i Trøndelag, i Nord-Norge og mange, mange andre steder kjenner så godt.

Tar skikkelig sats.

Butterfield og Quinn - fra Silicon Valley i California, hvor ellers? - brenner bokstavelig talt for bilen. Med en skikkelig satsdunk i hagen, pluss apparatet, stort som en vaskemaskin og til en foreløpig pris på 50 000 kroner, kan man la bensinstasjon være bensinstasjon og likevel ta seg frem noe enklere enn under siste krig, da norske biler måtte kjøre rundt med en påmontert gassprodusent, en knottgenerator.Ingen kan vel tvile på at Butterfield og Quinn har vært oppfinnsomme. Men det er langt fra sikkert at det er riktige svar at det skal putre i hjemmebrentapparater rundt omkring for at bilene skal kunne fortsette å putre. Man kan jo tenke seg at både lovgivere, finansministre og edruskapsnemnder har sitt å si til forslaget, selv om det kanskje er bedre at flasken tømmes på bilen i stedet for av bilisten. Og så er det jo et par småting i tillegg - som at elektrisiteten til hjemmebrenningsapparatet og ikke minst ingrediensene til satsen også må lages av noe. Vinningen kan lett gå opp i spinningen. Nei, Løten kommer vel ikke til å skumme fløten av mat- og energikrisen med det første.