FLYPRODUSENTER, bilprodusenter, eller for den saks skyld fruktdyrkere, lever av å selge sine produkter. Reklamen forteller bare en del av historien. Det kan godt være at produktet ikke holder alt som loves, at det kanskje har noen svakheter som «underkommuniseres», mens de sterke sidene «overkommuniseres».
Det er forståelig at et selskap som er på markedet, ikke liker at en de trodde kunne være kunde, går rundt og forteller at de underkjente produktet og heller gikk for et annet. Det gjør seg ikke særlig godt i konkurransen om å kapre andre kunder.
Det flyprodusenten SAAB har gjort siden 20. november, da den norske stats- og forsvarsminister fortalte at JAS Gripen ikke oppfylte de norske krav til et fremtidig jagerfly, kan klart tolkes som et forsøk på skadebegrensning. Det er fortsatt mange markeder igjen å bearbeide, og da er det sannelig ikke noe godt skussmål å ha med seg at Gripen er «dyrt og dårlig».
Sverige og produsenten SAAB kjente seg ikke igjen i denne karakteristikken. Det har vært ett oppklaringsmøte, 4. desember. Da møttes norske myndigheter, representert ved kampflyprosjektet, og svenske myndigheter, ved Försvarets Materielverk (tilsvarende Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO), til det som kaltes en debrief. SAAB fikk også en mindre orientering i Oslo.
Ukjent.
Fortsatt kjenner ikke SAAB seg igjen i karakteren «dyrt og dårlig». Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fastholder at Norge har brukt de samme kriterier og stilt de samme krav til begge tilbydere, dvs. SAAB og Lockheed Martin med F-35 Lightning II, alias JSF.
Forsvarsministeren sier også til Norsk Telegrambyrå (10/12–2008) at hun finner det noe underlig at SAAB hevder at bare 20 prosent av de norske prisberegningene er deres data, og at resten er «antagelser og egne norske beregninger». –Vi har altså 30 års erfaring med å drifte F-16, så vi vet litt om livsløpskostnader, sier hun.
Der slapp hun katten ut av den hemmelige beregningssekken.
F-16 mal.
Norge har altså brukt data og erfaringer fra drift av en jagerflytype og overført dem direkte til drift av en annen jagerflytype. Ekspertgruppen har, ifølge svenskene, gjort dette for deres fly. Siden vi ikke har noen opplysninger om Norge har gjort det for JSF, må vi vel anta at dette også er tilfellet der. Noe annet ville vært regelrett juks.
Men er det riktig å gjøre det? F-16 er ikke Gripen, like lite som F-16 er det amerikanske JSF eller det franske Rafale eller det felleseuropeiske Eurofighter, eller det nye russiske superflyet Sukhoi PAK-FA som angivelig skal være så godt at det ifølge VG har vært tatt med i de ennå hemmelige simuleringene som er gjort ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Hverken SAAB eller noen andre har fått innsyn i disse simuleringene. Den eneste simuleringen den svenske flyprodusenten har fått kjennskap til, er den som ble kjørt av norske eksperter hos det svenske luftforsvar. Der besto Gripen alle prøver. Etter all sannsynlighet er det denne som ble presentert som godtkjent for «internasjonale operasjoner» under pressekonferansen 20. november.
Gammel bil.
Både forsvarsministeren og andre liker å bruke en bil som bilde for å forklare sammenhengene. Hvis det er riktig at Norge har brukt F-16 erfaringene i sine kalkyler av egenskaper og pris, er bildet slik: Vi har sammenlignet våre erfaringer med å kjøre en 1980-modell av en biltype (reparert og påkostet opp gjennom årene) med en 2014-modell (under utvikling) og sagt at erfaringene er direkte overførbare.
Forsvarsministeren kunne like gjerne sagt at siden vi har erfaring med å fly Vampire (fra 1948), F-84 Thunderjet (fra 1952), F-86 Sabre (fra 1957), F-5 Freedom Fighter (fra 1966) og F-104 Starfighter (fra 1963), så kan vi bruke dataene fra disse direkte til å vurdere både kostnader og egenskaper hos nye fly.
Tapsprosent.
Ett eksempel fra virkelighetens verden: Kampflyprosjektet kalkulerer med at 50 % av Gripen-flyene vil gå tapt, og vil måtte erstattes, over en brukstid på 35 år. Ifølge amerikansk og internasjonal tapsstatistikk går ett F-16 tapt pr. 20000 flytimer. Dette er direkte overført til Gripen, som regner med ett tapt fly pr. 100000 flytimer, et forhold på 1:5. Gripen har fløyet 120000 timer. Ergo er statistikken korrekt.
De norske erfaringene med F-16 er: Vi kjøpte 72, det første fløy i 1980. På 38 år har vi mistet 20 fly, de fleste det første tiåret. Tapsprosenten er 28. Hvordan kommer man frem til en tapsprosent på 50?
Sverige og SAAB har ikke tenkt å ta en omkamp med Norge. Men noen har fortsatt et stykke arbeid å gjøre med å fortelle hvordan de har regnet.
Kommentarer