Forsvarssjefens mange ønsker

Årsaken er at det er en stor forskjell på forsvarssjefens pakke og alle de andre pakker som i disse dager forberedes på det mest intense. Utredningen som general Frisvold presenterte under slagordet "Alt for Norge" malt på veggen i Oslo Militære Samfunds ærverdige foredragssal i går, er egentlig forsvarssjefens ønskeliste. Ønskelisten går til regjering og storting, men som de fleste vet av erfaring, det er svært sjelden at alle ønsker på en liste blir oppfylt.Riktignok har forsvarsjefen vært svært så beskjeden i forhold til hva han kunne vært. Han har, som det heter i MFU, lagt seg på laveste plan i økonomisk ramme i forhold til tre nivåer som var skissert på forhånd. Det høyeste var en videreføring av forsvarsforlikets 2005-nivå, det mellomste en videreføring av forlikets gjennomsnitt fra 2002-2005, og det laveste en videreføring av forsvarsbudsjettet fra 2002, som tilsvarer 28,4 milliarder kroner. General Frisvold har i sin anbefaling lagt seg på laveste nivå, trolig klok av skade av tidligere tiders behandling av forsvarsbudsjettet. Det er ingen grunn til å trekke generalens militærfaglige kunnskaper og strategiske evner i tvil. Det viser utredningen, som avslører godt militært håndverk og visjoner om hva Forsvaret skal og må være i en ny tid med adskillig mer komplekse utfordringer enn dem vi var vant med fra 1945 og til den kalde krigen ble avblåst i begynnelsen av 90-tallet.

Dårlig taktikk

Men det er ikke særlig taktisk klokt politisk å legge seg på absolutt laveste nivå i utgangspunktet. Allerede i 2004 ligger budsjettet 500 millioner kroner lavere enn i 2002, til tross for forlikets forutsetninger, og det er lite sannsynlig at Frisvolds beskjedenhet vil bli honorert med flere kroner i perioden som kommer etter forliket. Vi kan allerede høre argumentene: "Det er dette vi har råd til. Det må da gå an å få et godt forsvar ut av så mange milliarder kroner." Sagt i klartekst: Stortinget vil i de fremtidige forsvarsbudsjetter stadig legge seg under både forlik og forslag. For snart er det glemt at Frisvolds forslag ikke betyr det beste forsvar vi kan få, men det beste forsvar vi kan få for såpass lite penger. Resultatet vil bli at noe må ut, både oppgaver, utstyr og personell, av det minimumsforsvaret Frisvold legger opp til. Dermed ender vi opp på mindre enn minimum, og en struktur som hverken kommer til å bli så balansert eller såpass robust og utholdende som den forsvarssjefen og hans hær av rådgivere møysommelig har sydd sammen.Det er synd. For det er ikke tvil om at forsvarssjefen hovedsakelig er på rett vei, som å fjerne alt for mange støttefunksjoner. Ved nærmere ettersyn virker likevel ikke visse tiltak helt logiske. Begrepet "felles" er det nye moteordet. Det ligger store besparelser i å rive ned de tradisjonelle skillene mellom våpengrenene, hær, marine og luftforsvar, rett og slett tenke mer helhetlig. Felles stabsskoler, felles kommandoer, felles operasjoner vil effektivisere bruken av midlene som samfunnet bevilger til Forsvaret. Frisvold går også inn for å kraftsamle innsatsen i enkelte områder slik at det blir færre småkonger på haugene bortetter.

Kunder og butikk

En av plansjene i MFU viser at mange nye fellesfunksjoner nå legges til Base Romerike, det vil si rundt Gardermoen, i tillegg til den virksomheten som er der fra før. Samtidig foreslår forsvarssjefen å flytte Luftforsvarets transportfly fra Gardermoen til Rygge. Det er det samme som å flytte butikken fra kundene. Hvordan dette rimer med ønsket om å drive billigere og mer effektivt slik at forsvarsevnen, den såkalt spisse ende, blir styrket, er ikke lett å forstå. Med mindre det er et resultat av sterk lobbyvirksomhet fra Luftforsvarets side, og altså ikke noe eksempel på "felles"tenkning.Den store styrken ved utredningen er at den viser at et moderne forsvar både kan brukes "ute" og "hjemme" og at det ikke er noe motsetningsforhold mellom dem. MFU peker også på et forhold som vi kanskje aldri helt har tatt fullt ut inn over oss: vi har alltid og vil alltid være avhengig av hjelp fra andre. Det betyr også at vi vil bli bedt om å delta i alliansesammenheng, og at allierte forventer at vi kan delta. Det betyr også at vi etter hvert vil oppleve et enda tettere samvirke med en gruppe land som vi allerede samarbeider tett med, som Nederland, Danmark, Storbritannia, Tyskland og USA. Dette samarbeidet har vi sett i praksis i for eksempel Afghanistan, der norske, nederlandske og danske fly opererte om hverandre. Om noen år vil vi kunne oppleve at jagerfly med nederlandske kjennetegn flyr regelmessige oppdrag over Norge. Forsvaret blir et slags SAS-samarbeid over landegrensene, men uten Sverige.Så langt utredningen. De fleste av tankene i den vil trolig bli videreført i Regjeringens langtidsdokument i februar, og i Stortingets behandling i juni. Men vi er redd mange av de gode ønskene vil forbli nettopp det.