Ikke enkelt. Egentlig skulle debatten ikke vært i gang, hverken regjering eller storting har fattet noe vedtak om hvilket fly Norge skal velge. Den avgjørelsen skal ikke tas før tidligst i 2008, kanskje vil den bli skutt enda lenger frem i tid. En av årsakene er at F-16 flyene, anskaffet på 70- og 80-tallet, er blitt konstant modernisert og vedlikeholdt slik at de trolig holder frem til 2015. Da er fristelsen til å utsette ubehagelige investeringer stor. Dessuten er beløpet så stort - minst 40 milliarder kroner vil et innkjøp av rundt 48 fly koste - at tilbøyeligheten til å utsette vedtaket styrkes ytterligere.Til tross for dette er allerede de to gjenværende kandidater etter en tidligere utvelgelsesrunde, den amerikanske Joint Strike Fighter (F-35) og den europeiske Eurofighter (Typhoon) allerede i intens kamp med hverandre. Sverige har, med litt drahjelp fra forsvarskomiteens leder Marit Nybakk (a), forsøkt å blande sin JAS Gripen inn i kampen i en ny runde. Men det forsøket vil det trolig ikke bli noe mer av.Det skytes med skarpt fra begge kanter. Det er ikke enkelt å skille fakta fra påstander, reelle motiver fra skjulte agendaer. Og Regjeringen mener at det må være Forsvarets behov som avgjør. Norge skal ha det beste flyet. Men hva er det beste? I alle store forsvarskontrakter, uten unntak, er det en rekke forhold som spiller inn. Et forhold er tekniske spesifikasjoner, et annet er tjenester knyttet til kontrakten, et tredje er forholdet til allierte, et fjerde er utbyttet norsk industri får av kontraktene. Forsvarsindustrien i alle land har vært gjennom en omfattende omstilling etter den kalde krigen. Et interessant poeng er at den fremste partner for JSF-programmet i Europa, det britiske BAE Systems, samtidig er produsent av JSFs rival Eurofighter.De tradisjonelle gjenkjøpenes tid er forbi. Vår forsvarsindustri hevder at den blir oppholdt med snakk fra USAs side, selv etter at Norge for to år siden ble partnerland i utviklingen av JSF og bruker en milliard skattekroner over ti år på prosjektet - uten garanti for kontrakter. Industrien vil være med i utvikling og prosjektering, ikke bare levere deler. Både forsvarsdepartement og forsvarkomité har vært i USA og fremført klager. Nybakk gikk høyt ut, men havnet til slutt på standpunktet: gi USA en sjanse til, hvis vi ikke er med, får vi i hvert fall ikke noen kontrakter. Det samme synspunktet har Regjeringen. Samtidig opprettholdes i det minste et skinn av at Eurofighter, et fly som allerede produseres, er en reell konkurrent til JSF, som først vil fly om to år.

Påstander

Påstandene om de to prosjektene er mange. Her følger et lite forsøk på å trenge gjennom kruttrøyken:Påstand én: JSF er et bedre fly enn Eurofighter. JSF er fremtiden, Eurofighter er "gammel teknologi". Svar: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vurdert begge fly, kommet frem til at de er jevnbyrdige og at begge fullt ut fyller Norges behov. Det går heller ikke å sammenligne dagen Eurofighter med en JSF av 2010-modell. Det ville være som å sammenligne en 2004-modell av en bil med en annen som skal være ferdig om seks år. Alle jagerfly (og andre fly med) utvikles videre under produksjon og etter produksjon. Ingen av de F-16 vi i dag har, er lik dem vi kjøpte i 1977.Påstand to: JSF har problemer med konstruksjonen, Eurofighter har problemer med konstruksjonen.Svar: Alle fly har problemer under utviklingen, og disse løses fortløpende. JSF (planlagt til å veie rundt 10 tonn i tomvekt) er ett tonn for tungt for øyeblikket. Utviklingen er noe forsinket, men flere tusen ingeniører er i gang med å omkonstruere deler av flyet.Eurofighters angivelige problemer er også overdrevet. En artikkel i en britisk avis om at flyet ikke kunne fly gjennom skyer, ble flittig spredt, trass i at det viste seg at "problemet" var oppkonstruert.Påstand tre: Norge må kjøpe amerikansk fordi det gjør at våre fly kan brukes sammen med allierte internasjonalt, de er "interoperable".Svar: NATO-allierte flyr en rekke flytyper som samvirker med hverandre. Franske Mirage-jagere deltok i Afghanistan i 2002, deres flyvning ble samordnet av USA. Det viktigste er at kommunikasjonssystemene kan snakke med hverandre, ikke flytypen.Påstand fire: Norge må velge samme fly som Danmark og Nederland.Svar: Det er en fordel at vi bruker samme fly. Samarbeidet mellom disse landene har til nå vært svært tett, og er skissert enda tettere. Alle tre deltar med penger til utvikling av JSF, ingen bestemt flyvalg ennå.Påstand fem: Norge vil velge et amerikansk fly av politiske grunner.Svar: Vi har lang tradisjon for å fly amerikansk, hele Luftforsvaret er bygd opp rundt amerikanske fly og materiell. De fagmilitære er en viktig premissleverandør. Det generelle politiske forhold til USA er også viktig. Men med krysseierskap i vestlig forsvarsindustri, er det ikke lenger et spørsmål om enten europeisk eller amerikansk, amerikanske og europeiske selskaper er flettet inn i hverandre.Så hva velger vi?