Kommer dette verset inn i russiske lærebøker igjen?
Stalin-nostalgien er til å ta og føle på. Stalin – en gang omtalt som den ekte leninist og viderefører av Lenins linje – holder fortsatt et jerngrep rundt store deler av det russiske samfunn. Den omtalen han får, blant menigmann og blant de ledere som beundrer hans handlekraft og evne til å virke samlende, vitner om en meget selektiv lesning av historiens fakta. Det er fakta som igjen er havnet i de hemmelige arkivene som en tid var åpne da Sovjetunionen falt sammen i 1991 og president Boris Jeltsin ville gjøre Russland til et «vanlig land i verden».
Det lille verset var fast innslag i lærebøker i den sovjetiske folkeskolen. Det sto der helt til Stalin døde 5. mars 1953 og inntil hans etterfølgere tok et oppgjør med personkultusen rundt «Føreren» (vozjdj) som Stalin ble omtalt som. Det skjedde forøvrig også i hemmelighet, på den 20. partikongress i 1956, da Nikita Khrustsjov fordømte personkultusen rundt Stalin.
Kultusen var så sterk at selv leirfanger som hadde fått føle Stalins regime på kroppen, og etterlatte etter hans omfattende utrenskninger, gråt sine ekte tårer over tapet av Føreren denne marsdagen i 1953.
I stein.
Nå finnes ikke verset lenger i russiske lærebøker. Men Sergej Mikhalkovs hyllest til diktatoren, som hadde minst 20 millioner liv på samvittigheten, står igjen hugget i stein på en metrostasjon i Moskva. Forklaringen? Det er nok flere årsaker. Men en er at Russland aldri helt har tatt et oppgjør med sin nære historiske fortid. Man holder seg faktisk fortsatt med et mausoleum der sovjetstatens grunnlegger, Vladimir Uljanov (Lenin), ligger til almen beskuelse på Den røde plass.
Stalin er flyttet til en grav, med en noe beskjeden byste, bak mausoleet. Men hans ånd lever videre, også bak den røde teglstensmuren som nå omgir Kreml. Omtalen minner sterkt om det som ble skrevet i 1979, da Sovjetunionen markerte 100-årsdagen for Stalins fødsel. Da ble det offentliggjort en rekke artikler i sovjetiske medier.
Engel og djevel.
Gjennomgangstonen var at Stalin nok hadde hatt sine feil og mangler, han begikk feil (som Lenin hadde advart mot i sitt «testamente»). Men han var en stor hærfører, og han samlet folket da det virkelig gjaldt – det vil si Hitler-Tysklands angrep 22. juni 1941. Stalin var hverken engel eller djevel, som partitidsskriftet Kommunist skrev.
Mennesker er sjelden det. Men Russland famler fortsatt etter sin identitet etter sovjettiden. Bare så synd at ledere i letingen fremhever en mann som brakte så stor ulykke over land og folk. «All verdens folk» kjenner ham nok. Men elsker ham? Neppe.
Kommentarer