USAs visepresident Joe Biden har ry for å være litt uforsiktig og sleivete, hans ikke alltid veloverveide uttalelser har skapt flere problemer for ham opp gjennom karrièren. Men det betyr ikke at uttalelsene har vært feilaktige av den grunn. Nå har Biden igjen skapt oppstyr, og det med en karakteristikk av Russland, som treffer spikeren på hodet. Kanskje var det nettopp derfor den smertet Moskva så dypt.

- Russland må treffe noe meget vanskelige, kalkulerte avgjørelser. De har et synkende befolkningsgrunnlag, de har en visnende økonomi, de har en banksektor og en struktur som trolig ikke vil holde de kommende 15 år, de er i en situasjon der verden forandrer seg foran dem og de klynger seg til noe i fortiden som ikke er bærekraftig, sa visepresidenten i et intervju med avisen The Wall Street Journal lørdag.

Så kom hylekoret. Det var kanskje ikke uventet, bare tre uker etter at president Barack Obama var i Moskva og strøk Kreml-ledelsen medhårs, lovet å få forholdet mellom de to landene på fote igjen og gå inn for et omfattende kutt av atomvåpen. Men Biden sier ikke egentlig noe nytt. At Russland står til knes i en hengemyr av problemer har lenge vært kjent, og diskutert, også på høyeste hold i Moskva. Riktignok virket det som om Russland hadde fått fastere grunn under føttene igjen da olje- og gassprisene pekte oppover gjennom åtte år. Men det skulle ikke mer enn en prisnedgang, pluss selvsagt en internasjonal økonomisk krise til før det viste seg at grunnen under føttene var svært gyngende.

Folketall.

En tilsynelatende blomstrende økonomi har visnet i kantene. Det gamle befolkningsproblemet, som har sine røtter i sovjetisk tid med lave fødselstall og overdødelighet særlig blant menn i «sin beste alder», er ikke løst. Russlands befolkning synker med rundt 700000 personer i året (minus 0,456 prosent), det offisielle folketallet på 140 millioner må snart revideres. På en rekke områder tilhører faktisk det utviklede Russland den tredje verden. Barnedødeligheten er på 10,56 døde pr. 1000 fødsler (på 152. plass blant verdens land), forventet levealder er 59,33 år for menn, 73,14 år for kvinner (tilsammen 162. plass), fødselsraten er 11,1 pr. 1000 (177. plass), dødsraten er 16.06 (16. plass), osv., osv.

Tallene er dystre, og det måtte ikke en amerikansk visepresident til for å gjøre Kreml oppmerksom på dem. Men hittil virker det ikke som om det samme Kreml har klart å gjøre noe med dette problemet, like lite som ledelsen har klart å gjennomføre virkelige, grundig endringer i næringsstruktur, og ikke minst i samfunnsutviklingen.

Kunnskap.

Avtroppende EU-ambassadør i Moskva, den belgiske økonom Marc Franco, var enda mer direkte og mer utfyllende enn Biden i et avskjedsintervju dagen før, men naturlig nok vakte ikke hans uttalelser like stor oppsikt.

- Jeg er ikke sikker på at man trenger et fullt utviklet demokrati for å eksportere olje, gass og nikkel, men man trenger det for å bygge opp en kunnskapsbasert økonomi i det 21. århundre. Det er umulig uten at loven overholdes, sa Franco.

Og akkurat der satte også han fingeren på det kanskje ømmeste punktet i Russland. Landet har frembrakt de skarpeste vitenskapelige hjerner, har hatt et utdannelsessystem som ikke ligger tilbake for noe annet utviklet land, det har kanalisert inn store ressurser i spissteknologi som romfart og ikke minst, i sine strategiske atomstyrker. Men å få overført all denne kunnskapen til et fremtidsrettet næringsliv, har man ikke lykkes med.

Fortiden.

Det er et styringsproblem, og et strukturproblem som det ikke har vært vilje eller evne til å gjøre noe med. Statsminister og tidligere president Vladimir Putin og hans gruppe har, slik Biden helt riktig sa, klynget seg til fortiden og fortidens metoder. Nå går ikke det lenger, selv ikke i den prioriterte militærstrategiske sektor, som militæranalytikeren Aleksandr Goltz påpeker i en artikkel i The Moscow Times.

Et prioritert prosjekt som utviklingen av en ny interkontinental strategisk rakett, Bulava, er blitt en fiasko. Goltz hevder at Russland ikke trenger den, det er unødvendig å opprettholde en strategisk likevekt med USA. Men hovedårsaken til fiaskoen er at dagens ledere rett og slett ikke er i stand til å styre en moderne, komplisert økonomi.

Varsellampene har lenge blinket, Kreml har ignorert dem. Det gikk bra så lenge råvareprisene var høye – Russland er et av verdens rikeste land, begunstiget med alt som finnes av naturressurser. Men akkurat som sovjetsystemet misbrukte, sløste med og ødela denne rikdommen, har det postsovjetiske Russland fortsatt på samme vei.

President Obama ønsker et sterkt, fredelig og velstående Russland. President Medvedev vil ha et «moderne, konkurransedyktig land». Begge ønsker er gode og riktige. Men gjennomføre dem?