• oslo-biskop Gunnar Stålsett.FOTO: NILS BJÅLAND

    FOTO: Bjåland, Nils

Biskopen, stjernen og minoritetene

Spørsmål: Hva har en tidligere Oslo-biskop og en Hollywood-stjerne til felles? Svar: De tilhører begge en norsk minoritet med dype røtter her i landet.

OM IKKE så kjære, så har disse minoritetene mange navn: Gammelinnvandrere, langtidsassimilerte, oversette, uglesette, verdifulle, utgrupper, farlige og skumle, dyktige og arbeidsomme. Hvem vi snakker om? De fem gruppene som først for elleve år siden, i 1999, ble anerkjent som nasjonale minoriteter her i landet. Vi tar navnene på dem med én gang. For til tross for den offisielle statusen de fikk i 1999, er det fortsatt svært mange som ikke kjenner dem: kvener, skogfinner, jøder, rom (sigøyner) og tatere.

Skrap litt i overflaten på en nordmann/nordkvinne og du finner ikke bare en bonde. Du kan også finne etterkommere etter arbeidsinnvandrere, inviterte spesialister, settlermigranter og langt mindre bofaste. Det kan godt være at du finner en link til en gruppe som har bodd her i landet i kanskje mer enn tusen år, i hvert fall i over hundre år, og for noens vedkommende – i rundt 400 år.

Alltid vandring

En ny bok, Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge, gir på en forbilledlig måte et innblikk i disse gruppenes historie og i de bidrag de har gitt til byggingen av nasjonalstaten Norge. Eller som professor Knut Kjeldstadli sier i sin innledning til kapitler skrevet av andre eksperter: «Historien kan være nyttig på andre vis: Den viser at Norge alltid har vært et land preget av innvandring og minoriteter, og dermed slett ikke har vært homogent fra tidenes morgen. Historien viser også at mye av det vi i dag tenker på som norsk, er blitt norsk med innvandrere.»

Det er rett og slett blitt en spennende bok, ikke minst fordi nyinnvandring er blitt slik et hett politisk stridsemne – også her i landet. Ingen må la seg skremme av at boken er utgitt på Tapir Akademisk Forlag. Den er akademisk i den forstand at den er grundig. Men artiklene er lettfattelige, og viser spennvidden i de fem minoritetenes forhold. Her må vi dessverre fare med harelabb over dem. Både kvenenes langvarige historie, nevnt av håløygen Ottar i en beretning for den engelske konge Alfred i 890. Om denne finsktalende gruppens storinnvandring nordover fra rundt 1850 og om hvordan dette fikk norske myndigheter til å frykte dem som potensielle femtekolonister. Russerfare og finskefare ble velbrukte ord i myndighetskontorer, det ga seg utslag i fornorskning og kulturell og språklig undertrykking. Til tross for dette, kvenenes språk og kultur lever ennå, selv om langt de fleste er blitt assimilert inn i det stornorske samfunn

Finner

Eller om skogfinnene i grenseområdene i dagens Hedmark. Opprinnelig 1600-tallsinvandrere fra Savolax i Sørøst-Finland. De spredte seg utover store deler av Østlandet, selv om kjerneområdet fortsatt er Finnskogen. Den siste som snakket språket flytende, døde på 1960-tallet. Men språket lever videre i for eksempel stedsnavn. Altså, fem minoriteter, alle med ulik historie, men alle bidragsytere til det norske.

Å ja, så var det Oslo-bispen og Hollywood-stjernen. Biskopen heter Gunnar Stålsett, Sirkka var hans opprinnelige etternavn. Hollywood-stjernen: Renée Zellweger. Moren heter Kjellfrid Irene Andreassen og er fra Ekkerøy utenfor Vadsø.

Begge er kvener. Vel integrerte og assimilerte. Det er mange av oss.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.