LANGSOMT SIVER DET UT: Det sviktet på svært mange punkter da terroristen slo til, i Oslo sentrum og på Utøya.
En egen kommisjon skal etter hvert se på alle mulige årsakssammenhenger. Men allerede nå kan vi slå fast at hverken det passive eller det aktive sikringsarbeidet mot terror var godt nok. Det sviktet i kommunikasjon, det sviktet i ledelse og det sviktet i samordning av de offentlige ressurser man faktisk har til rådighet – og som er godt og grundig beskrevet i mange offentlige dokumenter og utredninger.
Men en ting er dokumenter og utredninger, noe helt annet er å ta dem på alvor, legge til side profesjons- og etatsstrid og tenke det samvirket som er nødvendig for å forebygge terror, og gjøre omfanget av en terroraksjon så liten som mulig. Her skorter det mye.
Innrømmer.
Politiet har etter hvert begynt å innrømme at ikke alt gikk som det burde på ettermiddagen 22. juli. Det er klokt. Ikke noe planverk kan hindre et visst kaos når ekstreme situasjoner inntreffer.
Men det er all grunn til å stille spørsmål om hvorfor lite ble gjennomført av lærdommene fra en stor antiterrorøvelse i 2006. Spørsmålene går ikke bare til politiet, de går til justisdepartement, til Forsvaret, til Statsbygg, til redningstjeneste og ambulansetjeneste, til sentrale og lokale myndigheter, til lovgivere og budsjettansvarlige, til Regjeringen.
For det utenkelige var faktisk tenkt. Men det ble ikke gjort noe med det. I tide. Det var satt i gang arbeid med å sikre Regjeringskvartalet med fysiske sperrer, en bilbombe var en mulighet man hadde sett for seg. Likevel hadde man ikke sperret av området midlertidig mens dette arbeidet pågikk.
Avslørt.
Øvelsen for fem år siden avslørte at viktige objekter, som for eksempel Stortinget, ikke ble sikret i tide. Det gjentok seg 22. juli. Militære sikringsmannskaper ble ikke innkalt i tide for å avlaste politiet. Viktige enheter i politiet ble heller ikke innkalt. Forsvarets løftekapasitet og spesialmannskaper ble ikke brukt. Ikke før det var altfor sent.
Avstanden mellom øvelse og virkelighet virker stor. Daværende politidirektør Ingelin Killengreen var svært tilfreds etter en øvelse på Rygge i 2004. –Vi har et velsmurt samarbeidsapparat, og politiet er kjempefornøyd med den assistansen vi nå får fra Forsvaret. Også i antiterrorberedskapen er samarbeidet utvidet, sa hun.
Hun fikk støtte av daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold. –Forsvaret vil utbygge og samordne sine spesialstyrker. Samarbeidet med politiet har pågått i lang tid, men er blitt bedre samordnet og utvidet de siste årene, ikke minst på grunn av den utviklingen man har sett av internasjonal terrorisme, sa Frisvold.
22. juli 2011 ble 720-skvadronens Bell 412-helikoptre på Rygge stående på bakken til langt ut på kvelden, i likhet med politiets eget helikopter. Forsvarets spesialkommando på Rena ble på Rena.
HV kvistet.
Nåværende forsvarssjef Harald Sunde sørget før jul, etter en opprivende strid, å nedlegge HV016, fem avdelinger i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, med spesialkompetanse til å bistå i antiterroroperasjoner. Glemt var stortingsmeldingen om sivilt-militært samarbeid fra 2004:
«I lys av et uforutsigbart trusselbilde hvor det ikke kan ses bort fra at politiets samlede ressurser ikke strekker til, er det viktig at HV ved behov kan stille fleksible og kompetente bistandsressurser til disposisjon for politiet.»
Politiet har en beredskapstropp, i Oslo. Den har gjort en utmerket jobb. Men selv ikke beredskapstroppen kan fly, eller være på mange steder samtidig. Den trenger løftekapasitet og støtte. Forsvaret og redningstjenesten har helikoptrene. Men Forsvaret har selv fjernet evnen til å gi den skarpeste støtten ved å nedlegge HV016.
Nå skal redningstjenesten få nye helikoptre til å erstatte Sea King, etter en langvarig og total unødvendig ekstraomgang. Stortingsproposisjonen ble fremlagt i juni. Da kom igjen kritikken fra oljearbeidernes fagforbund. Ketil Karlsen i Industri Energi var bekymret for at «anskaffelsesprosessen synes å være preget av at «skarpe» behov i forhold til antiterrorbekjempelse og at krigsoppdrag synes å veie tyngre enn redningsbehovene».
Helsespor.
Et Sea King helikopter sto forøvrig på Voldsløkka, sentralt i Oslo, under terrorudådene. Men det var i «helsesporet» sier politiet, som først ikke visste om det. Forklaringen fra stabssjef Johan Fredriksen i går om hvorfor det var umulig å få redningshelikopteret ut av «helsesporet» på kort tid, understreker svakhetene i dagens oppsplittede beredskapssystem. Politidirektoratet, Hovedredningssentralen og Forsvaret måtte kontaktes og svare ja
Blir det noen endring nå? Vi får håpe det. Men da må mye prestisje og sektortenkning svelges. Mange steder.
Kommentarer