HVOR PÅLITELIG et dette inntrykket? Tromsøfestivalen er viet filmer av mer spesiell art, utenlandsfra. Men sikkert er det at alle de norske filmfestivalene nå domineres av norske filmer, hva oppmerksomhet og debatt angår.Tromsøfestivalen har i sin 17. årgang vist at det lages komedier med en viss substans, som "Spandexmann", "Vinterland" og "Andre omgang". En norsk dokumentar kan med filmatisk hell kritisere den amerikanske Patriot Act, via "USA mot Al-Arian". Filmpolitikk diskuteres gjerne samt den uelegante knusingen av Liv Ullmanns drøm om "Et dukkehjem".Stjerner som Ane Dahl Torp (på plass i Tromsø) og Maria Bonnevie (på plass i forfjor) opptrer i en svensk dramakomedie, "Inga tårar", uten at den er best i deres karrièrer.

Malurt.

Reklamemannen Bård Amundsen helte malurt i idyllens beger under et seminar. Norske filmer sees gjennom den norske folkelighetens briller, på provinsens vis. Folkeligheten forlanger at film skal være uten utfordringer eller referanser til noe annet enn seg selv.Kampen for norsk selvrespekt føres også i filmkritikeres vurderinger. De er så velmente og nasjonalt bekreftende at det går på troverdigheten løs.

Her og nå.

Enda mer utenfra ser vi at dagens debatter gjennomstrømmer filmene. Britenes "Red Road" bruker overvåkingsamfunnets videokameraer over gater og streder til å kartlegge en sorgprosess. Tyskerne har en hel serie filmer om varierte temaer som voldtektens psykologi og etikk, via "Den frie vilje". "Requiem" tar for seg en fersk åndeutdrivingssak. "Lengsel" undersøker forelskelsens nedbrytende virkning på relasjoner.

Nytt filmland.

Romania er et filmland som opplever mye fokus nå. "Papiret vil være blått" er en underfundig ny komedie om forvirringen rundt diktator Ceausescus dramatiske fall for 17 år siden. Kineserne vant overraskende høstens Gulløve i Venezia via "Stilleben", en film om omkostningene ved gigantiske damprosjekter.Og Afrika er i fokus. "The Last King of Scotland" innbrakte nylig Forest Whitaker en Golden Globe for beste skuespillerprestasjon, et rikholdig portrett av Ugandas psykopathersker Idi Amin. Han er likevel en miniputt i forhold til Hitler, Stalin og for så vidt Ceausescu.

Etsende.

Det sterkeste bidraget fra USA er Spike Lees etsende dokumentar om fjorårets katastrofe i New Orleans, "Da dammene brast". Han går grundig til angrep, over hele fire timer. Dette er det beste den stridbare Lee har gjort på lenge, i sin kamp for afroamerikanernes verdighet.Hvor mange av Tromsø-filmene kommer på kino i Norge? Slett ikke alle. Det koster oppimot en million kroner å markedsføre en vanlig kinofilm. Selv det gir ikke så ofte pluss i kassen.

Lansering.

Men kinoen er likevel det viktigste lanseringspunkt. Filmen blir gjerne lønnsom når den kommer på DVD. Når DVD-forhandlere skal ta inn filmer, er det viktig at verkene er kjent fra kino.Distribusjonsformene er i rask og grundig endring. Hollywood bruker nå mengder av ressurser på å gjenvinne og utvikle dominansen. De smelter sammen de ulike mediene, en digitalisert kino, DVD, fjernsyn, mobiltelefoner, datamaskiner, dataspill og så videre. Slik skal de unge menn som ikke lenger går på kino lokkes tilbake til filmen, gjerne via andre kanaler.Årets Tromsøfestival har vært velsmurt - og avsluttes med det særdeles folkelige jippoet "Kill Buljo".