NÅR EN FERSK meningsmåling Aftenposten har fått gjennomført viser at bare 21 prosent av befolkningen sier et klart ja til influensavaksinen, mens hele 64 prosent sier et like klart nei, har helsemyndighetene et stort problem. For i disse dager mottar alle kommuner vaksinen som skal beskytte oss mot svineinfluensa. Norske helsemyndigheter var tidlig på hugget og sikret seg et vaksinelager som er langt større enn det vi trenger. Det er like lett å flire av gigantinnkjøpet som det er å ergre seg over alle pengene som tilsynelatende kunne vært brukt til langt bedre formål.
Men etterpåklokskap er den enkleste øvelse når fasiten foreligger. Da vaksinen ble bestilt, visste ingen hvor omfattende eller hvor hissig det varslede viruset ville bli.
Bivirkninger.
Nå vet vi mer. Viruset er ikke så smittsomt som først antatt. De fleste som blir smittet, blir ikke mer syke enn vi er vant med fra tidligere års sesonginfluensa. Da er det lett å tenke: Er det så farlig da? Jeg tåler en runde med influensa og noen dager i sengen. Heller det enn en vaksine som inneholder kvikksølv og andre skumle stoffer som kan gi meg bivirkninger av ymse slag.
Ja, dessverre er ikke denne vaksinen helt uten risiko. Ingen vaksine er det. Ingen medisiner heller for den saks skyld. Men vi aksepterer ofte mer bivirkninger fra medisiner, fordi de tross alt gjør oss friske eller i det minste bedre når vi er syke. For det store flertall av dem som får vaksinen mot svineinfluensa, handler det om ufarlige bivirkninger som går over i løpet av få dager. Men det er ikke til å unngå at noen få vil oppleve alvorlige reaksjoner som kan prege dem resten av livet.
Problemet med vaksinen er at den gis til friske mennesker for å forebygge mulig fremtidig sykdom. Det store dilemmaet er at man ikke med sikkerhet kan si hvilke enkeltpersoner vaksinen kan redde fra alvorlig sykdom og død, og hvem som ender opp med alvorlige bivirkninger, kanskje helt uten grunn. Ingen vet hvem som blir smittet, hvem som blir alvorlig syke og hvem som dør.
Utsatte grupper.
Men noen er mer utsatt enn andre. Lørdag fastslo Verdens helseorganisasjon (WHO) at gravide og mennesker med kronisk lungesykdom er mest utsatt for alvorlig sykdom og død. Det samme er mennesker med hjerte- og karsykdom, diabetes og personer med langt flere kilo på kroppen enn godt er.
Dette er grupper helsemyndighetene slipper først i køen når vaksineringen starter. Årsaken er vissheten om at for disse gruppene vil det bli flere alvorlig syke og flere som dør uten vaksine, enn med.
Også helsepersonell skal vaksineres raskest mulig, ikke bare for å beskytte seg selv, men aller mest for å beskytte pasientene de daglig er i kontakt med, og for å holde seg på bena når vi andre i tur og orden flater ut og kanskje trenger helsehjelp. Foreløpig har norske helsemyndigheter ikke avgjort om vaksinen skal anbefales til hele befolkningen eller ikke.
Unge og friske.
Ved sesonginfluensa er det stort sett eldre, syke mennesker som blir alvorlig syke og dør. Nå kommer stadig nye rapporter fra WHO og også fra intensivavdelinger i Norge, som viser at unge, friske personer blir alvorlig syke og dør av svineinfluensaen. Det taler for at flest mulig bør vaksineres.
Det er vanskelige avveininger helsemyndighetene må gjøre når de bestemmer seg for hva de vil anbefale oss. Uansett hva de velger, må de regne med kritikk i etterkant. For mennesker vil dø. Samtidig vil antall personer med bivirkninger av vaksinen øke i takt med antallet som lar seg vaksinere.
Nærmere et valg mellom pest eller kolera er det vanskelig å komme. Det gjelder også deg og meg. For til syvende og sist må hver og en av oss selv bestemme hva vi vil gjøre. Vi må velge det vi tror er minst farlig – vaksinen eller influensaen. Ikke bare for egen del, men vel så mye av hensyn til alle dem som løper en høyere risiko for alvorlig sykdom og død, dersom vi andre lar være å vaksinere oss.
Det haster.
Jeg er, som så mange andre, usikker på hvordan jeg skal gå frem for å få vaksinen når det eventuelt blir min tur. Sentrale helsemyndigheter har overlatt den praktiske gjennomføringen av vaksineringen til den enkelte kommune. Det er neppe et klokt valg. Så langt har det gitt folk flest lite klarhet i hvem de skal kontakte og hva de skal gjøre. Det er vanskelig å forstå hvorfor det fra sentralt hold ikke er laget en konkret plan for gjennomføring av vaksinering ute i kommunene.
Det begynner å haste med informasjon ut til folket, ikke minst sett i lys av meningsmålingen som presenteres her i avisen i dag. Det kan tenkes at mange er i ferd med å gå lei av alt maset om pandemien som aldri kommer. Når vi i tillegg ikke vet hvordan vi rent praktisk kan få vaksinen, reduseres vår vilje til å bidra. Tiden begynner å bli knapp. Blir andelen som lar seg vaksinere så lav som meningsmålingen indikerer, har helsemyndighetene spilt fallitt.
Følg Anne Hafstad på twitter.com/AnneHafstad
