TORSDAG KVELD er mer enn 50 fastleger og en håndfull psykiatere og psykologer samlet på seminar. Stedet er Vinderen distriktspsykiatriske senter (DPS) i Oslo. Jeg tenker: Så enkelt kan det gjøres. Et DPS som vil samarbeide med fastlegene og som vil gi mennesker som sliter et ubyråkratisk og lett tilgjengelig tilbud når krisen oppstår. Da er grunnlaget lagt for samarbeid til beste for pasientene, forutsatt at fastlegen vil. Og det vil de aller fleste.
Som journalist får jeg ofte høre om psykisk syke som ikke får hjelp når de trenger det. Jeg hører historier om fastleger som kommer til kort. De føler seg maktesløse og møter ofte en ugjennomtrengelig mur når de forsøker å skaffe pasientene sine hjelp hos spesialistene. Slik opplever mange pasienter, pårørende og fastleger virkeligheten. Men verden er sjelden enten svart eller hvit. Virkeligheten er ikke alltid så dyster som vi kan få inntrykk av.
Ildsjel.
Avdelingsoverlege Petter Ekern ved Vinderen DPS ville det annerledes for psykisk syke som hører til i hans sektor. Sammen med dyktige medarbeidere og entusiastiske fastleger, har han etablert gode systemer i samarbeidets ånd. En gang i måneden møter en psykiater eller psykolog fra Vinderen DPS en eller flere fastleger i samme legepraksis. Her diskuteres pasienter fastlegene mener bør få mer kvalifisert hjelp enn de selv kan gi. Ofte er også annet relevant personell fra Vinderen DPS med på møtene.
Er det tvil om hva som er det beste for en pasient, er psykiateren eller psykologen sammen med fastlegen i møtet med pasienten. I fellesskap staker de tre ut veien videre. Ved behov drar spesialisten og fastlegen sammen på hjemmebesøk til pasienten.
Uten henvisning.
Gjennom dette samarbeidet åpnes en linje og en dialog mellom fastlegene og spesialistene, helt i tråd med en av kongstankene i samhandlingsreformen tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen har lagt frem.
Men smertefulle tanker følger ikke fastlegenes kontortider. Da er det ved Vinderen DPS etablert et tilbud til etterfølgelse. Pasient, pårørende, arbeidsgiver, nabo – ja hvem som helst som er bekymret for en person, kan ringe akutteamet. Der jobber godt kvalifisert helsepersonell. De kan reise hjem til pasienten, eller pasienten kan tilbys en seng i en avlastningsenhet med åtte senger. Enheten ligger utenfor det psykiatriske sykehuset, og det kreves ingen henvisning. Pasienten kan sove der en natt, eller bli i flere uker. Tilbudet er en seng, trygge rammer og noen å snakk med uansett hva klokken måtte være.
Trygghet.
Tilbudet er ikke for de aller sykeste, men for dem som trenger en kort «time out», eller noen å prate med før krisen utarter seg til noe mer. Er det behov for psykiater eller psykolog, sørger personalet for en time.
Pasienter og pårørende opplever trygghet og forutsigbarhet. De vet hvor de kan henvende seg når det butter – og de vet at de får hjelp. Jeg ser at det nytter, men er smertelig klar over at mange med psykiske lidelser opplever en helt annen virkelighet i sitt møte med Helse-Norge.
twitter.com/AnneHafstad
