JULI HAR VÆRT EN opphetet sommermåned på Østlandet. Fem overfallsvoldtekter er politianmeldt i Oslo, mens andre voldtekter og forsøk på sådanne er registrert hos de medisinske mottakene gjennomsnittlig én gang hvert døgn måneden igjennom. Det betyr nok også at uønskede tilnærmelser over en videre skala av hissighet har vært legio i sommervarmen.

Hete skaper voldsbølge.

Sydlandsk varme er en lumsk tilskikkelse når den så plutselig går til angrep på et vinterfolk. Det er vel ett tiår siden forskere kunne forklare en sommerlig voldsbølge i Oslo med uvanlig høye temperaturer.Når det gjelder de seneste ukers voldtektsfrekvens, har jeg ikke sett de samme forklaringsmodeller på trykk. Men ut fra alminnelig resonnering må jo faren øke i trykkende hete.Ikke bare fordi voldsmannen i sitt utilfredsstilte begjær opplader et hormonelt trykk som kan gjøre ham eksplosiv. Men fordi verden rundt ham forvandles: Den virker ikke lenger sluttet, reservert, uinntagelig, men består av mennesker som avdekker flere nakne kroppsdeler enn ellers, som åpner seg for hverandre i lettlivet samvær utendørs, som drikker mer øl og vin under høy latter, og som blir sene byvandrere på veien hjem.

Noen koker over.

Det er jo alt dette som hører den gode sommeren til, og som skaper de berømte ferieforelskelser hos høyst normale kjønnsvesener. Både kvinner og menn kan gå noen skritt for langt i denne beruselsen. Allikevel går det noenlunde bra med de fleste. Det er bare dét at midt iblant oss går det noen menn og koker over, de er farlige i sin mistilpasning, voldelige i sin kåthet, kanskje underlegne og derfor herskesyke i sitt driftsliv. Hvor lett er det å unngå dem?Det finnes kvinner som er gift med slike typer. Fra det mest militante feministiske synspunkt er alle menn en potensiell seksualforbryter og vel så det. Men nettopp i et slikt menneskebilde er det jo at en logisk følge må bli at alle kvinner er potensielle lystobjekter. Fornuft og erfaring tilsier noe annet. Spørsmålet er bare om den seksuelle frigjøring som det verdslige samfunn har fremkjempet, egentlig har frigjort den brutale kjønnsdespoten. Er han i noen grad løslatt fra sitt perverterte ego-fangenskap?

Natur og kultur.

Kanskje tvert om. Menneskenaturen omveltes ikke av politiske bevegelser. Å være seksuelt antennbar er natur. Å beherske sine drifter er kultur. Vi har sogar lært at det kan være en skadelig kultur. Men takke meg til de sjeleskavanker som kan oppstå av sinnskontroll, sammenlignet med den ulykke som blir konsekvensen av å leve totalt i sine drifters vold.Ifølge justisministeren og flere andre debattanter blir det riv ruskende galt bare å antyde at kvinner skal kunne ta visse forholdsregler mot faren for seksuelt motiverte overfall. Slik reagerer de i sin tidstypiske frykt for å bli beskyldt for det aller verste: Å være politisk ukorrekt. De er redd for å stigmatisere alle kvinner som erotiske fristerinner og slik gjøre dem medansvarlige for overgrepene de kan utsettes for.

Gode råd.

Det er befriende å høre de fagfolk som våger å si, kanskje særlig til unge jenter, at det kan være en god idé å følge hverandre hjem i singleten, ikke velge den ensomste sti ut av festområdet, ikke rave med ølseidelen til nattbussen. Det syder av begjær der ute, vi lever i en kultur som flørter med det erotiske symbolspråk, vi avkler våre fjortiser, vi bytter partnere, og later som om alt dette ikke kan inspirere en busemann med forknytt seksualliv.Det er ikke bare kvinneundertrykkende å si dette. Langt ifra. Det gir ingen voldsmann legitimitet. Vi låser bildøren, ikke sant? Vi anbefaler turister å holde godt på veskene sine. Uten å mistenkeliggjøre dem, uten å unnskylde tyvene på forhånd. Bruk hotellets safe. Ikke la en taxi praie deg. Det er fornuftige råd. Det er ufornuftig ikke å følge dem.

En kortvarig nåde.

En overopphetet sommer i Oslo og østlandsbygdene er trolig en utfordring for norsk mentalitet. Det er forskjell på en varm og en kjølig sommer. Men enda større forskjell er det mellom en varm sommer og et langvarig, snøtungt og kaldt vinterhalvår. Det er mangt som skal feires og nytes, mye frihet som skal gjenvinnes, mange hemninger det skal gis slipp på. Straks kan det være over. Vissheten om at dette er kortvarig nåde gir løssluppenheten stor intensitet. Hvis man da ikke blir dehydrert og daff. Det hadde vært det beste. Om seksualvoldsmannen ble daff . . .Når de politisk korrekte er så lite villige til å tipse unge jenter om farer i sommervarmen, skyldes det vårt insisterende vern om individuell frihet. Skal sommeren ikke være deilig, slik den enkelte er innstilt på? Skal man kanskje ikke få gå lettkledd når iskremen smelter? Vær så god, men den såkalt individuelle frihet kan også beskyttes og utvides gjennom forholdsregler og årvåkenhet. Det er aldri uverdig å vokte seg, den personlige integritet er ikke avhengig av at man blotter navlen.

Den unge voldtektsmannen.

Når moteslaveriet gjør det til en menneskerett for gutter og jenter å gå rundt med flest mulig erogene soner på utstilling, kan det ikke forbløffe meg at det har appell til dem vi tidligere kalte gamle griser. De gjør mindre av seg. Alle har lært å se hvem de er og sky dem. Dét var lovlig tillæring av beskyttelsesrutiner. Den unge voldtektsmannen er imidlertid som sine ofre i alder, i påkledning, i utilstrekkelig erfaring. Ham skal annen ungdom ikke vokte seg for! Det er dobbelt uforstandig, nettopp fordi han er mye vanskeligere å identifisere.Han er temmelig sikkert behandlingstrengende, det tyder gjerne mer enn hans seksuelle adferd på. Før han begår sin første voldtekt. Det kommer flere av hans type, ikke færre, i et seksuelt frigjort og fiksert samfunn som slutter å advare ungdom mot å opptre skjødesløst utfordrende.