-
FOTO: Espedal Jan Tomas
Kasserer i honningfellen
FENGSEL. Hvor naiv går det an å bli?
AV: , kommentator
DET MÅ VÆRE lov å stille spørsmålet etter at den tidligere kassereren (60) i Aftenpostens grafiske klubb (AGK) er dømt til fengsel i tre år og tre måneder for å ha tappet klubbkassen for 7,2 millioner. Grovt underslag, kalles det i strafferetten.
Bakteppet for kassererens historie er både klassisk – og pinlig:
Når en mann aner muligheter både for mye penger og eksotiske damer, har vettet lett for å forsvinne. Jo mer penger, jo flottere damer, jo mer usannsynlig er det hele. Nettopp det, usannsynlig.
Det er en angrende og aldrende Don Juan som sitter ved siden av sin forsvarer her i rettssal 207 i Oslo tinghus. Tilhørerbenkene er fulle av tidligere kolleger fra klubben. De undrer seg over hva som gikk av siktede da han tømte klubbens spare-, støtte- og begravelseskonto for hver eneste krone i løpet av ett år frem til januar i år. På brukskontoen sto det visstnok igjen et par hundrelapper.
Først var det Monette fra Filippinene. Kassereren traff trebarnsmoren på en chattekanal på nettet. Han håpet at det kunne bli noe mellom dem, men etter en ferie i sydlige strøk skjønte han at kjemien ikke stemte helt. Likevel sørget han godt for henne og overførte omtrent 700.000 kroner før kontakten døde hen. Stort sett egne penger, hevder han.
Så dukket Susan fra England opp i oktober 2008. Hun gjorde sin entré via en chattekanal på Yahoo. Susan var en kvinne i virkelig nød; hun trengte mannfolkhjelp til å få kloen i to kofferter som inneholdt 17 millioner britiske pund. Kassereren skulle få 2 millioner pund i belønning, men først måtte han betale for både dette og hint – tilsammen ca. 500.000 amerikanske dollar til Susan og vennene hennes. Pengene tilhørte AGK – og havnet i Nigeria.
Deretter var det Lara fra Nigeria. Nok et koffertprosjekt. I kofferten skulle det ligge 4,5 millioner amerikanske dollar, gevinsten hans skulle bli 2 millioner dollar. Men det varte og rakk, det dukket stadig opp nye pengebehov – og kassereren bladde opp. 2–300.000 dollar tilsammen. Ingen koffert dukket opp denne gangen heller.
Om han hadde hørt om Nigeria-svindel tidligere? Jo da, men tenkte ikke over det. Noe slikt kunne jo ikke skje ham. Han hadde snakket med både Susan og Lara på telefon. Og så snart han fikk tak i koffertene, var planen å tilbakebetale det han hadde lånt fra klubbkassen. Med gode renter.
Slik gikk det selvfølgelig ikke.
Billig ble det heller ikke etter at han fikk kontakt med Wilhelmina fra Ghana. Den store kjærligheten. Selv om han bare er separert fra sin norske kone, giftet han seg med Wilhelmina i Ghana høsten 2009. Hun har fått overført omtrent 700.000 norske kroner til kjøp av tomt og bygging av hus.
Kassereren avviser bestemt at det er noe lureri med Wilhelmina. Han har besøkt henne flere ganger, hun har også vært i Norge.
Om huset virkelig er bygget? Jo da, det skal være ferdig nå i juni. Han så selv at byggingen var i gang da han besøkte Ghana siste gang rundt nyttårstider. Tiden vil vise om det var et rent visningshus han beskuet.
Inntil da må han belage seg på noe enklere boforhold i en av våre statlige anstalter.
Les også
Siste fra seksjon
-
En tid for alt - også i retten
Tingrettsdommer Wenche Elisabeth Arntzen er den krystallklare leder i sal 250. I dag fikk bistandsadvokatene erfare det.
25 mai 2012 14:22


Kommentarer