BRUTALITET OG FREMMEDFRYKT er dominerende trekk hos generalene som styrer Burma. Mistenksomhet og kunnskapsløshet står også langt oppe på listen over fremtredende egenskaper. De militære har isolert Burma fra resten av verden. Samtidig har generalene isolert seg fra sitt eget folk. De har søkt tilflukt i det som Burma-kjennere har kalt "en bunker inne i en bunker". Annet er kanskje ikke å vente av et regime som i 1988 massakrerte anslagsvis 3000 demokratiforkjempere.Et eksempel på tendensen til å trekke seg unna kom høsten 2005. Da bestemte militærstyret uten nærmere forklaring at Rangoon, landets største by, ikke lenger skulle være hovedstad. Burma regjeres nå fra Naypyidaw, en avkrok langt inne i landet. Der kan de militære lederne leve i fred for en fiendtlig omverden og en stadig mer kritisk befolkning. Korrupsjonen blomstrer selvsagt i et så lukket system. Burma er sammen med Somalia verdens mest korrupte stat, ifølge organisasjonen Transparency International, som har undersøkt forholdene i 180 land.

Blind nasjonalisme.

Burmas sterke mann er general Than Shwe (74), en taus og utilnærmelig offiser som ikke stoler på utlendinger. Dette var hans budskap på nasjonaldagen i mars, gjengitt fra The New York Times: "Hvis vi skal dømme ut fra det historien har lært oss, er det sikkert at mektige land ønsker å tvinge sin innflytelse på vår nasjon og at de vil gjøre alle slags forsøk på å undergrave den nasjonale enhet." I samme tale lovet han å knuse "destruktive elementer" som truer stabilitet og utvikling.Det hevdes at Than Shwe har et anstrengt forhold til sin nestkommanderende, general Maung Aye (69), men de er enige om å holde Burma på trygg avstand fra skadelig utenlandsk påvirkning. En blanding av nasjonalisme og manglende kunnskap om verden setter sitt preg på hele offiserskorpset. Ifølge de militæres selvbilde har de ikke bare plikt til å forsvare fedrelandet med våpen. Det er minst like viktig å ha et ugjennomtrengelig vern mot nedbrytende ideer og impulser.

Stor utfordring.

Politiske ledere som lever i en slik tankeverden er ytterst vanskelige å påvirke. De har jo bestemt seg for hva som er best for land og folk, og alle råd utenfra er i utgangspunktet suspekte. Regimet er likevel ikke usårbart for økonomisk og politisk press.USA har hatt økonomiske sanksjoner mot Burma i ti år, og president George W. Bush varslet i FNs hovedforsamling tirsdag at flere er på vei. Fra nå av skal straffetiltakene ikke bare være rettet mot landet, men også mot enkeltpersoner som er knyttet til militærdiktaturet. USA vil sperre bankkonti og nekte regimets håndlangere visum. Også EU forbereder nye sanksjoner.

Alle må være med.

Men de internasjonale reaksjonene blir tannløse uten Kina, India og Russland. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er blant dem som krever at Burmas største handelspartnere og våpenleverandører nå må stille opp. Russland har for eksempel drøftet salg av en kjernefysisk forskningsreaktor. Og et fremtredende medlem av den indiske regjeringen var nylig i Burma for å diskutere energisamarbeid. Besøket fant sted etter at den siste runden med demonstrasjoner hadde begynt.Den største påvirkningskraften er det likevel kineserne som har - vel å merke hvis de bruker den for hva den er verd. Ettpartistaten Kina sverger til prinsippet om å holde seg langt unna andre staters indre anliggender. Grunnen er åpenbar. Hvis Folkerepublikken begynner å opptre som demokratiets spydspiss, risikerer landet å pådra seg en flom av kritikk for sine egne brudd på menneskerettighetene.

Arbeider i det stille.

Dermed er det ikke sagt at kineserne sitter på sidelinjen ett år før de olympiske leker i Beijing skal understreke deres posisjon som en ny økonomisk supermakt. Kina har investert tungt i Burma, som frister med naturgass, tømmer og havner ved Det indiske hav. Men det kommer til å bli ekstremt dårlig reklame å fremstå som trofast støttespiller for en junta som fordømmes av hele verden.Dette poenget har ikke gått kineserne forbi, og mye tyder på at de prøver å hindre at generalene i sin uforstand utløser et blodbad. Nylig ble en gjestende delegasjon fra Burma møtt med en sterk oppfordring om å komme til forståelse med opposisjonen. Kina var i juni vertskap for et to dagers møte mellom representanter for USAs utenriksdepartement og Burmas militære, der amerikanerne tok opp spørsmålet om løslatelse av opposisjonslederen og fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi. Bildet er imidlertid ikke entydig positivt. Kina sørget tidligere i år for å hindre at kritikk av Burma ble tatt opp i FNs sikkerhetsråd.

Gjør som de vil.

Aung San Suu Kyi skal være overført til det beryktede Insein-fengselet i Rangoon. Det illustrerer et nedslående faktum ved krisen i Burma: Hvis generalene bestemmer seg for å slå til med full kraft, kan ingen stoppe dem. Det er det mest uhyggelige ved den styrkeprøven som foregår i Rangoons gater.