Handlekraftig og intelligent er ord som har vært brukt for å beskrive Dick Cheney. Da den uerfarne George W. Bush flyttet inn i Det hvite hus i januar 2001, trøstet mange seg med at han ville få kloke råd fra den kompetente visepresidenten. Og råd fikk han. . .Cheney var en pådriver for krig mot Irak og har konsekvent forsvart beslutningen siden. Men viktigere for ettertiden er hans systematiske kamp for å styrke den utøvende makt. Liberale kritikere frykter en varig svekkelse av de folkevalgtes innflytelse.

Forteller minst mulig.

Visepresidenten slipper ikke mange innpå seg. Når han besøker huset sitt i Jackson Hole i fjellstaten Wyoming, ser folk flyet på rullebanen. De ser også det mobile rakettforsvaret som alltid er med. Men staben hans nektet inntil nylig å svare på spørsmål om sjefen var til stede. Naturlig nok oppstår mange myter om en slik mann. Forfatteren Joan Didion har forsøkt å danne seg et bilde av den "virkelige" Cheney. Resultatet ble et langt portrett i tidsskriftet The New York Review of Books i begynnelsen av oktober. Artikkelen er basert på 16 bøker hvor hovedpersonen omtales.Cheney ble for alvor kjent i 1975, da Gerald Ford utnevnte 34-åringen til historiens yngste stabssjef hos en amerikansk president. Fra denne tiden stammer vennskapet med nåværende forsvarsminister Donald Rumsfeld. I ti år var Cheney en erkekonservativ kongressrepresentant for Wyoming. Så fulgte fire år som forsvarsminister under den første president Bush. Etter at republikanerne tapte valget i 1992, ventet en karriere som sjef i energi- og entreprenørselskapet Halliburton. Firmaet har lukrative offentlige kontrakter, blant annet i Irak. Joan Didion har lett etter røttene til Cheneys politiske holdninger. Det førte henne til Iran/Contras-skandalen, der deler av Reagan-administrasjonen drev sin egen utenrikspolitikk med våpensalg til Iran og pengestøtte til geriljaen i Nicaragua. I granskningsrapporten fra 1987 finnes det en mindretallsinnstilling som "ingen har lest", for å sitere Cheney.

Ingen krav på innsyn

. Didion leste den - og fant et detaljert forsvar for presidentens rett til å drive hemmelige operasjoner. Dokumentet var ført i pennen av advokaten David S. Addington.I dag er Addington stabssjef hos Cheney. En av hans oppgaver er å finlese budsjett- og lovvedtak for å finne punkter som kan begrense presidentens handlefrihet. Når det dukker opp slike, formulerer han en erklæring som blir vedlagt når presidenten har undertegnet den nye loven. Han gir kort sagt beskjed om at disse delene av lovgivningen ikke vil bli fulgt opp. Dette kalles en signing statement og er en gammel praksis. Det nye er den omfattende bruken av slike reservasjoner. Samtlige 42 presidenter til og med Bill Clinton avga i underkant av 600 erklæringer om forbehold. I de seks første årene som president brukte George W. Bush dette virkemiddelet mer enn 800 ganger!

Ønsker en sterk stat

. Visepresidenten fremstår som et utpreget maktmenneske. Han er blitt en "ekstrapresident" med betydelig politisk tyngde. Cheney er ingen nyliberaler, men en autoritær konservativ. Hos ham finnes ingen visjoner om å redusere staten til et minimum. Det viktigste er å hevde nasjonens interesser. Da behøves en sterk statsmakt og en leder med vide fullmakter. Svært vide fullmakter.Cheney har visstnok ingen ambisjoner om å bli president. Det skal vi være glade for.