Burma pynter fasaden

De militære lover å holde frie valg i Burma for første gang på 20 år. Men Aung San Suu Kyi får ikke være med.

DET ER 48 ÅR siden forrige gang et folkevalgt parlament var samlet til møte i Burma. Det skjedde i 1962, samme år som de militære tok makten i et kupp og la ut på det som ble kalt «den burmesiske veien til sosialismen.» Siden har generalene styrt med hard hånd.

I 1990 tok regimet omsider sjansen på å holde valg. Det ble en overveldende seier for opposisjonslederen Aung San Suu Kyi og partiet hennes, Den nasjonale ligaen for demokrati (NLD). En slik ydmykelse var mer enn offiserene ville finne seg i. De forkastet valgresultatet og beholdt makten. Suu Kyi har sittet i husarrest i 14 av de siste 20 årene.

Valgforberedelser.

Nå nærmer tiden seg for et nytt forsøk på å la folket si sin mening. Myndighetene la i forrige uke frem en lov om registrering av politiske partier, og det er varslet valg i løpet av året. Datoen er ikke fastsatt.

Det store spørsmålet har vært om Suu Kyi ville få stille. Svaret er nei – loven bestemmer at straffedømte personer ikke kan være kandidater. Et politisk parti kan heller ikke bli godkjent dersom det slipper til straffede som medlemmer. Det innebærer at NLD må ekskludere sin egen partileder for å delta i valget. I denne forbindelse betyr det ingenting hva slags «forbrytelser» vinneren av Nobels fredspris i 1991 har gjort seg «skyldig» i.

Med god grunn ber Suu Kyi burmeserne om å reagere mot den urettferdige valgloven. Regimet er åpenbart ute etter å skape splittelse innenfor opposisjonen. Som et ledd i denne strategien har NLD fått lov til å gjenåpne omkring 100 lokale kontorer, som har vært stengt siden 2003. Juntaen håper tydeligvis at endel NLD-medlemmer skal bestemme seg for å delta i valget, selv om Suu Kyi og andre sentrale ledere er satt på sidelinjen.

Nei til observatører.

Det er heller ikke tillitvekkende at ansvaret for å gjennomføre valget skal ligge hos en kommisjon som i sin helhet er oppnevnt av juntaen. Ingenting tyder på at regimet vil tillate kontrollører utenfra. Et tilbud fra Indonesia om å sende valgobservatører er allerede avvist.

Parallelt med valgforberedelsene har myndighetene satt i gang økonomiske reformer. Offentlige bygninger og anlegg blir solgt til private investorer. Det samme gjelder en stor eierandel i det nasjonale flyselskapet. Budskapet til omverdenen er at Burma går inn for å myke opp den statsdirigerte økonomien.

Ved nærmere ettersyn viser det seg at mange av investorene er folk som står juntaen nær. Motivet bak privatiseringen kan være å bygge opp en klasse av velstående forretningsfolk som er interessert i å spille på lag med de militære. Salget av statseiendom skaffer også kontanter som kan brukes til å påvirke den kommende valgkampen.

Veto mot endringer.

Juntaen i Burma har ikke tenkt å trekke seg ut av politikken, uansett hvordan valget måtte ende. Den nye grunnloven, som offisielt fikk 92,4 prosent støtte i en folkeavstemning i 2008, bestemmer at de militære skal ha en fjerdedel av plassene i nasjonalforsamlingen. Fordi grunnloven bare kan forandres med tre fjerdedels flertall, har generalene i praksis vetorett mot forslag som truer deres posisjon.

Militærstyret har det siste året gjennomført en sjarmoffensiv for å fremstå med et mer menneskelig ansikt, men det behøves mer enn å pynte litt på fasaden. For eksempel ble det nylig lagt frem en rystende rapport om hvordan regjeringshæren begår grove overgrep mot kvinner fra de etniske minoritetene som bor langs grensen mot Kina.

Det internasjonale samfunnet har i mange år vært dypt splittet i synet på Burma. De asiatiske naboene, med Kina og India i spissen, har betydelige investeringer i landet og motarbeider alle forslag om boikott. Omkvedet er at kontakt er den beste formen for påvirkning. Mot dette står USA og europeiske land med krav om økonomiske sanksjoner og andre straffetiltak. Ingen av fremgangsmåtene har virket spesielt godt.

Tilbød dialog.

Burma var ett av spørsmålene som Barack Obama tok opp til ny vurdering da han overtok som president for litt over et år siden. I samsvar med sin grunnleggende politiske filosofi åpnet Obama for dialog med USAs utenrikspolitiske motstandere. Utenriksminister Hillary Clinton formulerte i fjor høst den nye amerikanske politikken. Den går ut på å opprettholde de eksisterende sanksjonene, samtidig som USA forsøker å trekke Burma inn i et konstruktivt samarbeid.

Tilhengerne av den nye linjen mener å se oppløftende tendenser, som for eksempel at regimet har åpnet for å danne fagforeninger. Men det er dessverre langt mellom lyspunkter som virkelig betyr noe. Den kommende valgkampen vil vise hvor dypt den påståtte liberaliseringen stikker. Utestengningen av Aung San Suu Kyi og vingeklippingen av partiet hennes er et meget dårlig tegn.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.