«Den hemmelige abortturismen», kaller verdens helsemyndigheter denne trafikken. Hvert eneste år drar over 5000 irske kvinner til Storbritannia for å få utført inngrepet. Hver eneste dag setter 90 kvinner seg på flyet til London eller andre byer for å få avsluttet en uønsket graviditet. Siden 1980 har over over 130000 kvinner flyktet fra Europas strengeste abortlovgivning. Men de offisielle tallene er trolig bare toppen av isfjellet. Statistikken, utarbeidet av britiske helsemyndigheter, inkluderer kun de kvinnene som har turt å oppgi sin irske adresse til britiske myndigheter. Svært mange nekter å oppgi nasjonalitet av frykt for å bli avslørt.

AMIEN STREET, DUBLIN: Bak en beskjeden inngangsdør, i en sidegate til de livlige shoppingstrøkene i hjertet av Dublin, ligger et kontor svært mange irske jenter kjenner til. Dette er det irske familieplanleggingskontoret, eller Irish Family Planning Association (IFPA).

Angela Hughes jobber på kontoret. I dag har hun vakt på hjelpelinjen, en av de få servicelinjene som eksisterer i Dublin og Irland, og som får lov å gi kvinner informasjon om graviditet og abort.

–Hallo. Trenger du noen å snakke med? Ja, vi kan hjelpe deg, men ikke over telefonen. Vi må gjøre en avtale, og så må du komme ned hit. Går det bra?

Angela Hughes svarer vennlig på telefonen.

Hun er vant til å takle samtaler med unge, fortvilte jenter. Jenter som er blitt gravide, men som absolutt ikke hadde tenkt å bli mødre akkurat nå. Jenter som fortsatt bor hjemme hos foreldrene, eller jenter som er blitt misbrukt eller voldtatt. Noen vurderer selvmord, andre er fortvilet over å måtte bære frem et foster med store skader, og som trolig vil dø når det blir født. I løpet av et år tar hun og kollegaene imot flere enn 6000 samtaler.

Men senteret har ikke lov å gi informasjon over telefon. Det må gjøres timeavtaler med helsepersonell på senteret. De ansatte får heller ikke fortelle jentene hvor de kan få utført en abort. I Irland går det i hvert fall ikke. For den lille, grønne og vennlige øya har fortsatt Europas strengeste abortlovgivning, sammen med Malta og Polen.

Totalforbud.

Det er fortsatt totalforbud mot abort i Irland. Unntaket er dersom det er fare for kvinnens liv, eller at det er fare for at hun vurderer å ta sitt eget liv. De siste unntaket kom så sent som i l992. Da ble 14 år gammel jente, som var blitt gravid etter å ha blitt voldtatt av bestevenninnens far, nektet utreise til England for å få utført en abort. Men da helsemyndighetene hevdet at jenta ville ta livet av seg, fastslo en høyestesrettkjennelse at jenta måtte få utreisetillatelse.

Samme år ble det også tillatt å gi kvinner informasjon om graviditet og abort. Men først og fremst skal man gi informasjon om alternativer til abort.

–Ja, abort er i utgangspunktet ikke noe valg. Maksimumstraffen for illegal abort i Irland er fengsel på livstid. Vi forsøker å informere kvinnene om de valg og rettigheter de har, sosialt og økonomisk. Å adoptere vekk barnet, er for eksempel ett alternativ, sier Niall Behan, leder ved familieplanleggingskontoret i Dublin. Men han lar det fort skinne igjennom at han synes reglene er fullstendig håpløse.

–Irske kvinner vil ikke bli hindret i å reise ut for å ta abort, men det er fortsatt forbudt for oss på kontoret å fortelle kvinnene om de muligheter som finnes utenfor Irland - og hvor de kan få utført en abort. Forbudet har jo ikke hjulpet i det hele tatt, dette er bare hyklerisk fra irske myndigheter, sier han.

Men takket være internett og jungeltelegrafen, vet irske kvinner utmerket godt hvor de kan få utført abort. Storbritannia og London har i alle år vært det foretrukne stedet for irske kvinner. Men den siste tiden har Nederland og Belgia blitt populære abortland, fordi prisen for et inngrep er rimeligere enn i London.

BEDFORD SQUARE, LONDON: Resepsjonen på abortklinikken sentralt i London er lys og vennlig. Et par blir diskret fulgt ned i etasjen under. PBAS, eller British Pregnancy Advisory Service, tar imot en tredjedel av jenter som kommer fra Irland. Dette er den største abortsenteret i Storbritannia, med 36 konsultasjonssentre og 19 abortklinikker. Senteret er drevet som en veldedig organisasjon, og det koster mindre å få utført abort her enn på private klinikker.

Høy kostnad.

Likevel er gjennomsnittsprisen for et abortinngrep på mellom 8- og 10000 kroner. Det inkluderer reise og opphold. Men for mange er kostnadene høyere, fordi inngrepet blir tatt for sent – og man må gjøre et mer komplisert inngrep.

Ann Furedi er sjef ved PBAS-klinikken i London, og hun ser ingen ende på aborttrafikken.

–Abortturismen er en behagelig løsning for disse landene, fordi det gjør at de kan opprettholde restriktive lover og praksis, uten å måtte ta konsekvensen av tusenvis av uønskede fødsler og hemmelige aborter. Det er også et stort likestillingsproblem fordi disse kvinnene må betale mer for abortinngrep, de er mer kompliserte å organisere - og de får ikke den økonomiske støtten de burde ha krav på, sier hun.

Beauty Mahange er sykepleier ved klinikken, og hun viser meg inn på rommet hvor de irske jentene blir tatt imot og får forklart hva som vil skje. De fleste slipper medisinske inngrep, og svelger kun en pille. Men Beauty forklarer pedagogisk og lettfattelig hvordan prosedyrene er. Jentene får utdelt to sett piller, de får smertestillende medisiner, og de får med seg graviditetstest og prevensjon til å ta med hjem til Irland.

De får også med seg et brev de skal levere til fastlegen sin i Irland. Mange velger å la det bli liggende i vesken. Svært få forteller hva de har vært igjennom. Hjemme i Irland lever mange av jentene med smerten, sorgen og hemmeligheten alene.

GRAFTON STREET, DUBLIN: På kjøpesenteret i Grafton Street kryr det av unge jenter som enten er på shopping, eller som bare treffes for å skravle og drikke latte eller cola. Venninnene Hazel Mallon (19) og Maria Valenti (20) snakker mer enn gjerne om dilemmaene, tvilen og panikken som ofte rammer jentene.

–Vi snakker selvsagt mye om det blant venner, men vi har på sett og vis akseptert at det er som det er. De fleste jeg kjenner ønsker å ha et valg, og selv bestemme over sitt eget liv. Likevel gjør vi ikke opprør, erkjenner Hazel.

–Men vi kjenner selvsagt jenter som har reist. Det er særlig de veldig unge som får panikk, og drar. Vi andre er blitt ganske gode på prevensjon. Jeg hadde en venninne som ble gravid da hun ble 17 år. Hun valgte å beholde barnet, selv om hun ikke var sammen med barnefaren, sier Maria.

–Kan dere snakke med foreldrene deres om abort?

–Nei, jeg ville nok heller diskutert det med venner. Men jeg vet at moren min ville støttet meg uansett hvilket valg jeg gjorde, sier Hazel.

Den katolske kirken i Irland har alltid vært et sterkt og kraftfullt talerør mot abort. Men jentene fnyser av dens autoritet.

–Kirken har ingen innflytelse over ungdommen i Irland, i alle fall ikke i Dublin. Og hva den mener, bryr i alle fall ikke jeg meg om.

–Hvis dere ble gravide, hva ville dere gjort?

Jentene blir stille. De ser på hverandre.

–Vi vet ikke. Vi vet faktisk ikke.