DET ER dystre tall Norsk Journalistlag slår i bordet på tampen av året. Journalistenes fagforening (NJ) kan konstatere at rundt 400 medlemmer har forsvunnet fra yrket i 2009. Avisen Dagens Næringsliv har beregnet at 2100 ulike stillinger i norske mediebransje er fjernet, eller kommer til å forsvinne, i løpet av de neste to årene.
Under press.
Sviktende inntektsevne har satt fart på sparekniven i de aller fleste mediehus. De tradisjonelle inntektskildene er i stor grad tørket inn. I tillegg merkes at overgangen til nettformidling av nyheter foreløpig ikke har gitt tilsvarende økonomisk gevinst. Kvalitetsjournalistikken er satt under press. Det er den brutale konsekvens av at færre redaksjonelle medarbeidere må levere mer på stadig flere journalistiske plattformer.
Heldigvis erkjenner nå representanter for alle ledd i mediebransjen at varsellampene lyser. Lederen i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Ivar Rusdal, har satt ord på en virkelighet som har åpenbart seg i kjølvannet av inntektsfallet: Det er en illusjon å tro at det er mulig å gjennomføre kraftige kutt i redaksjonene og samtidig opprettholde samme journalistiske kvalitetsnivå som før.
Rusdal har dermed også sparket lett i siden på enkelte redaktører som i ulike sammenhenger har forsikret at de omfattende kuttene vi har vært vitne til i mediehus etter mediehus, ikke vil ramme journalistisk kvalitet. Nå svarer Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening med i fellesskap å planlegge en storstilt spørreundersøkelse. Går det som de to hovedorganisasjonene ønsker, deltar nærmere 10000 journalister og redaktører på nyåret i en omfattende spørreundersøkelse som skal dokumentere hvor problemene for å innfri kravene til å levere fortsatt kvalitetsjournalistikk, ligger. Materialet må bli gjenstand for grundig debatt i redaktørers og journalisters faglige samlinger i det nye året.
Det handler om standarder som må være til stede i en redaksjon for at pressefolk skal fremstå som noe annet enn mikrofonstativer for maktmennesker, interessegrupper og beslutningstagere. Med færre redaksjonelle medarbeidere på plass, kan det være fristende å ty til enkle løsninger som opprettholder kvantitet på bekostning av kvalitet. Enkildejournalistikk og sviktende kildekritikk kan fort bli resultat av redaksjonelle nedskjæringer, med mindre den journalistiske ledelse i mediehusene tar konsekvensen av at det må tenkes nytt og planlegges annerledes.
Krevende.
Det er tidkrevende å grave frem lyssky informasjon som avslører skjevheter og klanderverdige forhold i samfunnet. Når journalistikken er på sitt beste, er den som oftest resultat av grundig prioritering og raus bruk av tid og menneskelige ressurser i redaksjonene.
Når redaktører og journalister setter seg sammen et godt stykke inn i 2010 for å analysere svarene i spørreundersøkelsen, må det søkes organisatoriske og journalistiske løsninger som i lys av en økonomisk virkelighet det ikke er lett å gjøre noe med, ivaretar kravene både til journalistisk kvalitet og til vern av journalisters helse. Det blir krevende, også fordi medievirkeligheten om fem år trolig vil være en ganske annen enn dagens.
Om et drøyt år vil vi også vite mer om hvilke nye økonomiske virkemidler Regjeringen kan tenke seg i arbeidet med å opprettholde en helhetlig norsk presse. Innen utgangen av 2010 skal det såkalte Mediestøtteutvalget ha lagt frem sin innstilling for kulturminister Anniken Huitfeldt.
Kommentarer