Khaled Saleh (51) har etter 23 år som kjemilærer en månedslønn på 500 dinarer (4000 kroner). Og han tilhører ikke de dårligst betalte blant den offentlige skolens pedagoger. Nå har han streiket for høyere lønn sammen med kolleger over hele landet siden første skoledag etter vinterferien. I går, i vårsemesterets tredje uke, så konflikten ut til å bli løst. Men dette dreier seg om mer enn misfornøyde lærere:
Jordan opplever en nasjonal reformkrise, fastslår økonomen Jumana Ghneimat, sjefredaktør i avisen Al Ghad, en av mange observatører som mener at innbyggerne forlengst har mistet all tillit til at myndighetene ønsker å ivareta deres rettigheter og interesser.
Vårløsning
Også i Jordan har folkelige protester og demonstrasjoner pågått i mer enn ett år, om enn adskillig mer dempet enn i andre land som har vært preget av de voldsomme endringsprosessene som i fjor fikk navnet Den arabiske vår.
Folket krever et oppgjør med korrupsjonen i samfunnet og de vil ha bedre levekår:
Kontroll med økende priser, tiltak mot den utbredte fattigdommen og høye arbeidsledigheten som rammer svært mange.
Og i likhet med arabiske søstre og brødre spør også jordanerne seg, med rette, hvorfor de skal nektes reelt demokrati bare fordi landets elite og deres mektige allierte mener det er prisen som må betales for stabilitet.
En protestvilje som de siste månedene er blitt hemmet av kaldt vintervær og splittelse i reformbevegelsen, fikk ny giv takket være inspirasjon fra lærernes standhaftighet. Paroler med støtte til lærernes lønnskamp har vært med i de få demonstrasjonstogene som har trosset kulde og nedbør, rapporterer The Jordan Times.
Andre grupper som også har grunn til misnøye, har sett at det kanskje nytter mer å streike og demonstrere enn å sette seg pent ned ved forhandlingsbordet.
Makten må lytte
De streikende lærerne krevde ikke mer enn hva de er blitt lovet for flere år siden. Myndighetene har stadig utsatt å innfri løftene om lønnsøkning som monner. Derfor er det ikke til å undres over at pedagogene får velfortjent sympati.
Dette til tross for at jordanere flest tjener under halvparten av den lønn som fikk kjemilærer Saleh til å streike, og at mange fattige foreldre har hatt god grunn til å fortvile over at deres barn har møtt stengt skoledør og har vært henvist til å reke gatelangs i ukevis.
Valgte ledere
Tydelig urolig over utviklingen i resten av den arabiske verden, forsøkte kong Abdullah i fjor sommer å demme opp for protester ved å love reformer og garantert frie og rettferdige valg.
Men reformprosessen går for langsomt, og det store flertall jordaneres tålmodighet er i ferd med å ta slutt. «Streiken viser at det er et akutt behov for en nasjonal dialog mellom beslutningstagerne og samtlige politiske og sosiale krefter og grupper i kongeriket,» fastslår The Jordan Times.
Og redaktør Ghneimat i Al Ghad har mange med seg når han advarer om hva som vil skje hvis en slik stor samtale ikke snarest blir innledet:
– Vi kommer til å oppleve en adskillig dypere krise.
Kommentarer