FIlMEN VISTE EN AMERIKANSK gentleman som med silkemyk stemme og sjarmerende southern drawl fastslo at Israel har skylden for angrepet 11. september 2001, og at også «skobomberen» og «trusebomberen» ene og alene skyldes amerikanernes støtte til den brutale israelske okkupasjonen og undertrykkelsen av palestinere. Jødene, forklarte denne tidligere Ku Klux Klan-toppen videre, tar over stadig mer av makten i USA. De infiltrerer regjeringsapparatet og blir presidenters nærmeste medarbeidere, de har uforholdsmessig stor pengemakt og mediemakt. På mannens hjemmeside finnes det store mengder antisemittiske innlegg fra hans tilhengere.

Hvordan kan slikt primitivt jødehat være «interessant» for en sympatisk, velutdannet palestiner?

Israels brutale okkupasjon er bakgrunnen for at hat får utvikle seg blant mennesker som er fratatt alt, vil nok en del av palestinernes støttespillere raskt hevde. Men det er ikke hele forklaringen:

I boken Jødehat (2005) viser Trond Berg Eriksen, Håkon Harket og Einhart Lorenz til hvordan Tyskland etter München-forliket i 1938 pøste inn antisemittisk propaganda i den arabiske verden og at det aldri ble tatt noe oppgjør med dette: «Etter aksemaktenes nederlag i 1945 fant det ikke sted noen denazifisering slik det gjorde i Europa. ¿. antisemittiske fragmenter av den nazistiske ideologien levde videre i den arabiske verden, hvor man var konfrontert med en jødisk fiende (Israel, red.anm.) som for første gang siden tempelets fall hadde vist seg å ikke være innbilt.»

«Må drepes».

Aftenposten omtalte i november i fjor det arabiskspråklige barnenettstedet Al Fateh som knyttes til islamistgruppen Hamas. Barna får vite at «jøder må drepes overalt hvor de finnes» og jøder fremstilles som rotter, ifølge organisasjonen Impact SE.

Den islamistiske antijudaismen er en avart av nyere dato, påpeker forfatterne av Jødehat: « ¿ når det kommer til stykket, dreier det seg om en metafysisk lidenskap: jødene som det absolutte onde.» ¿. det islamistiske jødehatet er blitt de store sammensvergelsers prosa.»

Jeg ble minnet om denne siste formuleringen da en jordansk bekjent nylig uttalte skråsikkert at 11. september-angrepene ble utført av jødene for at USA og Vesten skulle få et påskudd for å drepe muslimer.

–Osama bin Laden har ikke teknologi til å gjennomføre et slikt angrep, forklarte han, og refererte den velkjente myten:

–Ingen av jødene som arbeidet i World Trade Center møtte på jobb den dagen de visste at Tvillingtårnene skulle bli rammet av kaprede passasjerfly.

Barn.

Nå er det jo på ingen måte slik at alle arabere eller palestinere er jødehatere. Og sannelig er det hatefulle utsagn om araberne å høre fra israelsk-jødisk hold også. Det er likevel ikke til å undres over at jøder, både i Israel og i diaspora, har en helt egen frykt for sine mest fanatiske motstandere, mange av dem langt fra representative:

–Alle israelere er militære «mål», sa en godt voksen palestinsk flyktning og veteran fra geriljavirksomhet til meg i fjor høst.

–Ikke barna, vel?

–Jo, svarte den rolige, lavmælte mannen etter kort betenkningstid og blåste ut sigarettrøyk: –Etter fylte ni år!

Han var selv langt yngre da familien ble fratatt det liv de til da hadde levd og dømt til en tilværelse som flyktninger.

jorgen.