–Drapsofferets familie kom til vårt hus mens vi sørget etter at onkel var henrettet. De sa klart ifra at de visste at det ikke var han som drepte Omar Abu Sittah i 2004.

Ibrahim Ismail ser meg rett inn i øynene mens han snakker. 23-åringen møter meg for å fortelle familiens versjon av det som skjedde før Mohammed Ismail (38) ble skutt på en av Hamas-politiets stasjoner i Gaza by 15. april. Samtidig ble Nasser Abu Freih (35) henrettet. De to kjente ikke hverandre, og ble dømt i separate saker der begge var anklaget for å ha samarbeidet med Israel og for å ha medvirket til drap.

Kontraster

På Gaza bys sjøside ligger store villaer som vitner om makt og relativ velstand for noen på denne overbefolkede, blokkerte landstripen. Lignende luksusboliger er å se langs Rashid-veien som følger kysten sørvestover fra «hovedstaden». Når man sitter med åpent bilvindu, puster frisk luft fra Middelhavet og har utsikt over de langstrakte strendene, er det umulig å la være å tenke på hvilket paradis Gazastripen kunne ha vært.

Men så tar vi av mot «innlandet», og snart forteller falleferdige rønner i de støvete bakgatene i smuglerbyen Rafahs fattigkvarter sin historie om helt andre livsvilkår.

I dette området bor Mohammed Ismails etterlatte, men det blir til at jeg møter den henrettedes nevø i en annen del av byen. Ibrahim Ismail forklarer at familiens hjem ligger like ved en av politiets kontrollposter og følgelig kan sies å være under kontinuerlig overvåking.

–Politifolk kom og jaget noen av dem som kom til sørgeteltet for å vise sin deltagelse, forteller Ibrahim Ismail som eksempel på hvordan Hamas-politiet følger med på hvem de etterlatte har kontakt med.

Han understreker gang på gang under vår samtale at han tross risikoen ønsker å stå frem med navn og bilde, for at sannheten skal bli kjent. Det er første gang familien forteller sin versjon offentlig.

Dømt til galgen

Mens det har vært nok av drap og likvideringer på Gazastripen både før og etter Hamas’ maktovertagelse i 2007, var de to henrettelsene ved skyting 15. april de første siden 1998 som kan sies å være fullbyrding av en dødsdom avsagt i en rettssal.

Abu Sittah, en av mennene Mohammed Ismail ble dømt for å ha drept, var leder for en mindre Fatah-avlegger på Gazastripen. Da Hamas grep makten i Gaza i 2007, satt en mann fengslet for drapet, han hadde angivelig tilstått. Mannen klarte å rømme i forvirringen som oppsto da islamistene kastet ut maktapparatet som var lojalt overfor president Mahmoud Abbas i Ramallah.

Da dom ble avsagt, lød den på dødsstraff ved hengning.

Tortur

–Kort tid etter domsavsigelsen fikk vi møte onkel Mohammed i fengselet. Han fortalte meg at han var blitt slått og utsatt for harde avhør, forteller Ibrahim.

Neste morgen ble likene av de to levert ved Sifa-sykehuset i Gaza. Dødsdommene var blitt fullbyrdet, ved skyting i stedet for hengning.

–Vi fikk se onkels døde kropp på sykehuset. Men da jeg forsøkte å trekke lakenet til side for å se etter merker av tortur, kastet Hamas-vaktene seg over meg og slo meg, sier Ibrahim Ismail.

De to henrettelsene påførte Hamas internasjonal fordømmelse. Men flere kan komme i nær fremtid: Fem menn sitter på dødscelle, og Hamas har ikke tenkt å la det internasjonale samfunn diktere sin bruk av lovens strengeste straff.

Avgjørelsen om å bruke dødsstraff kom etter internt press, fastslår Issam Younis i Gazas eget Al-Mezan-senteret for menneskerettigheter: – Ekstreme elementer både innen Hamas og i andre grupper sier: «Hvorfor nøyer vi oss med å holde disse kollaboratørene i fengsel. Vi vil ha handling!» påpeker Younis overfor Abu Dhabi-avisen The National.

Perfekte ofre

–Ismail og Freih var mennesker uten innflytelse, de tilhørte ikke store og mektige klaner som kan skape problemer for Hamas. Om de var skyldige eller ei, er i denne sammenheng uinteressant. De var de perfekte ofre, fastslår en av Aftenpostens kilder på Gazastripen som har lang erfaring i å tolke maktens språk her.

–De to måtte dø for at Hamas skulle få sendt et budskap. Både til dem som spionerer for Israel og for dem som krever harde tiltak mot kollaboratørene, er det en markering av at forræderi straffes med døden. Og Abu Mazen (Mahmoud Abbas) ydmyker Hamas ved å henrette dødsdømte uten å ha fått den lovpålagte godkjennelsen fra presidenten de ikke anerkjenner, mener Aftenpostens kilde.

Militant

Før Hamas’ maktovertagelse var Mohammed Ismail medlem av den væpnede Fatah-gruppen Al-Aqsa-brigadene.

–Jeg vet at han var i konfrontasjon med en av de nåværende Hamas-lederne i Rafah, mens Fatah fortsatt hadde makten på Gazastripen. En gang kom det til skuddveksling, sier 23-åringen, som ikke vil rette direkte beskyldninger mot onkelens gamle fiende.

Æreslund

Mohammed Ismail etterlater seg kone og tre barn. Familien fikk ikke begrave ham selv. Ironisk nok bestemte Hamas at han skulle få gravlegges på Martyrenes gravplass i Gaza by. Bare her, blant islamiststyrets døde helter, var det ledig plass for å få mannen som var henrettet for forræderi i jorden.

Plass har den blokkerte lille landsstripen mot Middelhavet som kjent ikke for mye av for sine 1,5 millioner innbyggere. Tydeligvis heller ikke for sine mange døde.