Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Denne serien på fire bilder viser angivelig en offentlig stening nord i Iran i 1991. Offeret er svøpt i et klede, for så å bli plassert i et hull i bakken som fylles igjen med jord slik at det skal bli umulig å flykte. Så går signalet om at menneskemengden kan kaste sine steiner. Videoopptaket skal være det første som noen gang er smuglet ut av Iran.

    FOTO: REUTERS

Iran presset til å stanse stening

Omkostningene av de massive protestene verden over ble for store ogfikk den islamske republikken til å bøye av i saken der en kvinne er dømt til stening for utroskap. Regimet anklager USA for «myk krig».

Sakineh Mohammadi Ashtiani
- Dommen over Sakineh Mohammadi Ashtiani er suspendert og grunnlaget blir nå undersøkt på nytt, sa talsmann for utenriksdepartementet i Teheran Ramin Mehmanparast til Irans statlige engelskspråklige Press TV onsdag. I intervjuet nevnte han ikke ordet stening en eneste gang.

Massivt internasjonalt press har igjen hatt sin virkning overfor prestestyret. Ashtiani kan riktignok fortsatt stå i fare for å bli henrettet, men trolig ikke ved stening. Dødsstraffen kan eventuelt bli fullbyrdet ved hengning. En vanlig henrettelsesmetode for drap og en rekke andre forbrytelser i Iran.

Atomprogram

Talsmann Mehmanparast anklager USA for å ha skapt den massive internasjonale fordømmelsen for å skade Irans internasjonale omdømme mens landet er utsatt for sanksjoner med den hensikt å knekke dets atomprogram.

- Det ser ut som om de spiller et politisk spill ... Denne damens sak ¿ er i direkte forbindelse med den myke krigen som nå føres mot Iran, og der målet er å skape problemer i forholdet mellom Iran, Brasil og Tyrkia, hevder han.

Både Brasil og Tyrkia har arbeidet diplomatisk for å forsøke å løse striden om atomprogrammet Iran hevder bare er til fredelige formål, men som USA, Israel og europeiske land har mistanke om har til hensikt å skape kjernevåpen.

Dilemmaer

Saken har tydelig vist frem noen av den islamske republikkens utenrikspolitiske dilemmaer. Den har ført til reelle diplomatiske vanskeligheter for Iran, som ønsker å lede en alternativ koalisjon av nasjoner, en antiamerikansk allianse.

En av president Mahmoud Ahmadinejads mest feirede diplomatiske suksesser var å overtale Brasil og Tyrkia til å stemme mot den siste runden FN-sanksjoner mot Iran. Men nå er den brasilianske president Ignacio Lula da Silva kommet under press fordi han samarbeider med et land som fortsatt godtar stening. Lulas tilbud om å gi Ashtiani brasiliansk asyl ble møtt med en ydmykende, offentlig avvisning fra Irans side. Regimet i Teheran ga Brasils president anerkjennelse for å være en «human og følsom person», men fastslo samtidig at han ikke hadde oversikt over alle sakens fakta.

Og også andre lands ledere vil nå trolig tenke seg om både en og to ganger før de inngir seg på nærere forbindelser med iranerne, før saken om steningsdommen er endelig løst.

Umodent

Vestlige land mangler politisk modenhet, fastslo Irans utenriksminister Manouchehr Mottaki da han uttalte seg om Ashtiani-saken til det tyske magasinet Der Spiegel nylig.

Intervjuet ble gjengitt i mange aviser, blant annet her i Libanon, der Iran har sterke allierte i den mektige sjiamuslimske bevegelsen Hizbollah.

- I Iran behandler vi forbrytelser som kan gi dødsstraff med spesiell sensitivitet, siden islam så sterkt understreker verdien av menneskelivet, sier utenriksministeren i landet som i fjor henrettet minst 346 mennesker, ifølge Amnesty International.

Da den pågående intervjueren påpeker at syv mennesker skal ha blitt steinet bare de siste fem år, er Mottakis svar:

- Jeg kan ikke bekrefte tallene. Men de viser jo at denne form for dødsstraff sjelden blir iverksatt.

Utenriksministeren fastslår også at kampanjen for Asthiani er drevet ved hjelp av medier og «noen få europeiske politikere» og er «et falskt spill».

Presidentpar

Uansett er det lederne av denne kampanjen som nå har vunnet en foreløpig seier:

- Vi er svært glade for resultatet, selv om det ennå ikke er tatt en endelig avgjørelse i retten. Så lenge hun ikke er satt fri, kan vi ikke vite om saken er endelig over, sier Karim Lahidji, som leder en iransk menneskerettighetsorganisasjon fra Paris, til fransk TV.

Europeiske menneskerettighetsforkjempere, intellektuelle og politikere i Europa, inkludert Frankrikes presidentpar Nicolas Sarkozy og Carla Bruni, har kjempet for Ashtianis sak. Også Vatikanet har meldt seg på blant kritikerne og varslet en appell til den iranske regjeringen.

- Ubeskrivelig barbari! Fastslo Europakommisjonens president José Manuel Barroso: - Vi fordømmer denne slags handlinger, som ikke kan rettferdiggjøres under noen form for moralsk eller religiøs lov.

I Washington fastslo utenriksdepartementets talsmann P.J. Crowley: –Steining er en barbarisk og avskyelig handling. Vi har sluttet oss til fordømmelsen fra mange, mange røster verden rundt.

Press nytter

Men Den islamske republikk mener som kjent at den svarer overfor høyere makter enn de verdslige.

Og president Ahmadinejad liker å skryte av den iranske sivilisasjons overlegenhet og iranske verdier og håne Vestens forfall.

Likevel har det også vist seg tidligere at det iranske regimet lar seg påvirke av internasjonalt press. Et eksempel er løslatelsen av journalisten Maziar Bahari, som ble holdt i fengsel i 118 dager etter det omstridte presidentvalget i Iran i juni i fjor. Han har uttalt at han husker nøyaktig det øyeblikket da han forsto at han kom til å bli satt fri. Det var da en av vaktene i fengselet fortalte ham at USAs utenriksminister Hillary Clinton hadde tatt opp saken hans. Med det var det blitt en for stor belastning å holde ham innesperret, fikk han deretter vite av representanter for regimet.

Også dommen over syv ledere for den religiøse minoriteten Bahai i Iran nylig, ble omfattet av stor internasjonal oppmerksomhet. Det kan være grunn til å tro at dette reddet kvinnen og de seks mennene fra dødsstraffen de risikerte for blasfemi under landets strenge sharialover. Støttespillere kjemper fortsatt for å få dem fri.

Feminist fengslet

Menneskerettighetsorganisasjoner ber nå om hjelp til å skape oppmerksomhet om saken til den iranske feministen og menneskerettighetsaktivisten Shiva Nazar Ahari, som siste gang ble fengslet for ni måneder siden. Anklager om å ha handlet mot den nasjonale sikkerhets interesse og for å ha erklært Gud krig kan gi dødsstraff ved hengning.

Aharis støttespillere fastslår at hennes egentlige «forbrytelse» er at hun er Medlem av Human Rights Reporters in Iran, en organisasjon som blant annet kjemper for kvinners og politiske fangers rettigheter.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

  • Krisen opp i FN

    Også i går ble et titall mennesker drept i Syria. I dag ber Den arabiske liga FNs sikkerhetsråd fordømme landets regime.

Sakineh Mohammadi Ashtiani Den 43 år gamle tobarnsmoren ble for fire år siden dømt til stening for utroskap og drap. I nternasjonalt press har nå ført til at iranske myndigheter har suspendert dommen og skal gå igjennom saken på nytt. Signaler fra regimet, blant annet Irans ambassade i London, tyder på at hun uansett ikke vil bli steinet, men eventuelt hengt dersom dødsdommen ikke blir opphevet. En «tilståelse» på iransk statlig TV ble av mange observatører avvist som et falsum, og det er fremmet anklager om at Ashtiani ble utsatt for tortur før hun ble «intervjuet». 99 piskeslag i ekstrastraff ble nylig idømt fordi britiske The Times trykket et bilde av en kvinne uten skaut over håret som ble hevdet å være Ashtiani. Avisen korrigerte senere feilen og opplyste at bildet var av en iransk kvinne bosatt i Sverige, uten noen forbindelse til saken. Ubekreftede meldinger går ut på at piskestraffen allerede er utført. Kilde: Wikipedia, Reuters, BBC

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer