-
Her skal det midlertidige nasjonale 22. juli-monumentet oppføres. Til venstre i bildet nordsiden av den såkalte Y-blokka, til høyre Deichmanns hovedbibliotek. I bakgrunnen Trefoldighetskirken, som fortsatt mangler glassmalerier etter eksplosjonen.
Vår kollektive hukommelse
Et nasjonalt minnesmerke i regjeringskvartalet blir det det er ment å være - et sted å gå til.
AV: joacim lund
Lokaliseringsstrid er blitt regelen snarere enn unntaket i Oslo, og da debatten om plassering av nasjonale minnesmerker etter 22. juli-terroren oppsto, ble temperaturen uvanlig høy. Det vil si, det blir to nasjonale minnesmerker, og det er bare ett av dem som er blitt en het potet. Forslaget om plassering på landsiden ved Utøya har møtt liten motstand. Det er minnesmerket i Oslo som vekker følelser. Det regjeringsoppnevnte utvalget kom nemlig opp med to alternativer. Regjeringskvartalet og Slottsparken.
Nøytral grunn
Det vektigste argumentet for å plassere det på Nisseberget i Slottsparken er at det er nøytral grunn. Mange vil oppsøke et nasjonalt minnesmerke i Oslo for å minnes de som ble drept på Utøya, og et monument i Regjeringskvartalet vil kunne skape inntrykk av at det er reist til minne om de åtte som ble drept i eksplosjonen i Regjeringskvartalet.
Argumentene for å plassere det i Regjeringskvartalet er at det var her det skjedde, og at også dette var et voldsomt angrepet på landet, regjeringen, hovedstaden og folket. Også her døde venner, mødre, fedre, brødre og søstre. Vi vet hva som skjedde, og hvor det skjedde. Dette er ikke et monument over en savnet sjømann. Nisseberget er dessuten lite besøkt, og risikoen er stor for at et monument her med tid og stunder vil forsvinne inn i glemselen, og på den måten bidra til å svekke vår kollektive hukommelse.
To terrorhandlinger
Det skulle bare mangle at ikke også alle som ble berørt av terroren i Oslo får et sted å gå til. Når det er sagt, legger departementet opp til et minnesmerke som ikke er eksklusivt for noen. Det er ment for alle, enten de ble berørt av eksplosjonen i Oslo eller massakren på Utøya. Monumentet skal inneholde navnet på alle de døde, det ligger i premissene for konkurransen som nå blir utlyst. Det bør være en løsning alle kan leve med. Inntil videre. For det er et lite element av midlertidighet her.
Midlertidig permanent
Departementet understreker at det er et midlertidig minnesmerke som skal reises i den sentrale, men stille og fredelige oasen mellom Deichmanns hovedbibliotek og den såkalte Y-blokka. Når byggearbeidene i Regjeringskvartalet er ferdigstilt, vil det bli oppført et permanent minnesmerke som er bedre integrert i regjeringskvartalet.
Det eneste riktige
Du forventer ikke å måtte reise til Brooklyn for å finne et monument over de falne i 11. september-angrepet på Manhattan. Da Gedächniskirche i Berlin ble bombet, ble det ødelagte kirkebygget et monument i seg selv. Hele hensikten med et slikt minnesmerke, er å ha et sted å gå til. Og da menes ikke et hvilket som helst sted. Noen vil sikkert være uenige i departementets avgjørelse, men min følelse er at de fleste som ble berørt av terrorhandlingene 22. juli i fjor, og kanskje særlig alle i Oslo, trekker et lettelsens sukk.