DA PLATESELSKAPENES toppsjefer møttes på det gigantiske musikkbransjetreffet South by Southwest i Texas for to år siden, var musikkabonnementsordningene, eller strømming (streaming) fortsatt bare en fremtidsvisjon i Norge. Der satte den legendariske musikkindustriadvokaten Don Passman ord på platebransjens skjebnesvangre feiltrinn:

–Platebransjen har kranglet om rettigheter i seks år, og har hatt strengt vakthold ved hovedinngangen. I mellomtiden har både musikken og pengene forsvunnet ut bakdøren.

Gratis musikk.

I mangel på lovlige alternativer hadde ulovlig nedlasting vokst seg stort, og markedet hadde lært seg at musikk er gratis. Nettopp derfor fikk den svenske musikkstrømmingstjenesten Spotify en overstrømmende velkomst hos både piratene og platedirektørene. Den reklamefinansierte gratistjenesten var så vellykket at det ble meningsløst å laste ned ulovlig. Problemet er bare at hverken artistene eller plateselskapene ser stort til pengene som skulle komme fra gratistjenesten. Det virker åpenbart at en betalingsmodell, som både Spotify og norske Wimp tilbyr, er eneste farbare vei.

De uavhengige norske selskapene har innsett dette, og flykter hals over hode fra Spotify. Men de store, internasjonale selskapene ser pussig nok ut til å ha god tid, til tross for at artistene deres er utålmodige.

–Prosjektet er i startfasen, og vi er overbevist om at alle økonomiske floker kommer til å løse seg, sa Bjørn Rogstad i EMI i et intervju med ballade.no mandag. Han understreket at han er villig til å vente på en ny løsning, og fikk støtte fra kollega Stein Vegusdal fra Sony BMG. Hvorfor har de så god tid? Kan de ikke bare kreve betaling for musikken eller forlate skipet? Det interessante er at alle de fire store, internasjonale selskapene (Universal, Warner, EMI og Sony BMG) har eierandeler i Spotify. Ifølge ballade.no deler de 18 prosent. Og for disse selskapene kan tålmodighet være veien til et nytt Klondyke.

Oppgir ikke brukertall

Spotify nekter å oppgi brukertall, men det virker rimelig å anta at mer enn en halv million nordmenn bruker gratistjenesten. På verdensbasis kan vi snakke om ti ganger så mange. Ryktene vil ha det til at iTunes planlegger en konkurrerende tjeneste, og dermed er Spotify i et kappløp mot tiden for å skaffe seg flest mulig brukere før det er for sent. Og nå skal jeg tillate meg å se inn i krystallkulen. Hva skjer den dagen iTunes vil ha markedet for seg selv? Hva skjer når Spotify-eierne, da med kanskje ti millioner brukere, gjør sine hoser grønne? Jo, iTunes (eller andre) vil ønske å kjøpe dem opp. Og da sitter pengene løst. Ved siste emisjon var verdien på Spotify nær to milliarder svenske kroner. Kan de i fremtiden selge selskapet for ¿ la oss si ti milliarder kroner, vil det bety at plateselskapene sitter igjen med nesten to milliarder kroner de kan dele mellom seg. Det er penger de slipper å dele med artistene, ettersom det er rene finansinntekter. Plateselskapene blir rike på artistenes gratisarbeid.

Forhåpentlig er plateselskapenes motivasjon en helt annen. Det vil tiden vise. Men det kan altså hende at norske artister på store selskaper ikke bør smøre seg med tålmodighet. Den som venter på noe godt, venter av og til forgjeves.