I DEN AMERIKANSKE nettbokhandelen Amazon har e-bøkene forlengst passert nye hardbackbøker i omsetning. Men norske litteraturentusiaster er fortsatt forvist til en verden av tunge bæreposer på vei mellom hjemmet, bokhandlere og biblioteker.

Den offisielle forklaringen er at bransjen venter på et momsfritak for e-bøker, likt det de har for papirbøker. Men det er flere skjær i sjøen.

Nye kunder

I kulissene kjemper trykkerier, bokhandlere, forlag og forfattere en kamp på tørre nevene for å få et størst mulig stykke når den digitale kaken skal deles. Frykten for det ukjente er stor, og ikke helt uten grunn.

Digitale kulturkonsumenter er kravstore. Alle må omstille seg. Ikke minst bibliotekene. På nett vil ingen godta en venteliste for å låne en bok. Et digitalt bibliotek kan ikke ha et begrenset antall bøker i hyllene. Markedet forventer at alt er tilgjengelig til enhver tid. Er det ikke det, laster konsumentene heller ned de samme filene ulovlig.

Gratis bøker

I dag får bibliotekene gratis bøker av Kulturrådet gjennom innkjøpsordningen. Denne ordningen er ikke direkte overførbar til nett, ettersom det er umulig å kjøpe inn et konkret antall av en e–bok. Skal Kulturrådet i fremtiden betale et vederlag pr. e–bok som blir lest? Og hva skjer i så fall med ambisjonen om å støtte opp om andre titler enn storselgerne?

En direkte overføring til nett av utlånsordningen slik vi kjenner den, ville være katastrofal for både forfatterne og forlagene, som er avhengige av å selge bøker for å overleve. På internett er bokhandelen og biblioteket på samme sted, og hvem vil betale for e-bøker når man kan lese dem helt gratis?

Nye muligheter

Forlagene bør lytte nøye til plateselskapene, som så vidt berget livet i overgangen fra fysiske produkter til digitale. Langvarig nøling førte til at utålmodige digitale konsumenter heller delte filer ulovlig enn å betale for et tilbud de ikke ville ha. For musikkbransjen ble løsningen gigantiske - ja, nettopp - biblioteker av musikk, som musikkonsumentene nå betaler en månedlig sum for å få tilgang til.

Et av disse musikkbibliotekene er Spotify, hvor plateselskapene (med få unntak) har eierandeler. Overført til den norske bokbransjen vil det kunne bety at Gyldendal, Aschehoug, Cappelen Damm og alle de andre forlagene sammen kan skape et abonnementsbasert digitalt bibliotek. Markedet vil ha det.

Ville ikke du gladelig betalt en hundrelapp i måneden for fri tilgang til alle nyheter, bestselgere og et gigantisk historisk arkiv? Eller kanskje til og med få det helt gratis, hvis bokbransjen får til det platebransjen ikke har klart, nemlig å finansiere hele moroa med reklameinntekter?

Kappløp med tiden

Det er forbløffende om ingen private aktører ennå har sett muligheten for å etablere en slik løsning for e-bøker. For forlagene representerer overgangen til den digitale verden en stor mulighet. For bibliotekene betyr det et kappløp med tiden – hvis de skal unngå å bli redusert til varmestuer.